Årsberetningen tar for seg utviklingen i Fagforbundets politikk ved siden av utfordringene som har vist seg med høyre regjeringen vi har hatt de siste 4 årene. Altså fra 2013-2017. Spesielt hvor mye vanskeligere det har blitt å være arbeidstaker i dagens arbeidsmarked. Spesielt blir det dratt frem at selv om det har blitt hardere kamper ute på arbeidsplassene, har Fagforbundet de siste 4 årene vervet inn over 24 000 nye medlemmer. Noe som viser at selv om regjeringen ønsker å vanskeliggjøre fagforeningenes arbeid, så er arbeiderenes kampånd og engasjement allikevel i oppgang.

Den røde tråden Mette Nord drar frem er hvordan Fagforbundet hele tiden kjemper for en rettferdig lønn for alle medlemmer. Derfor er det spesielt viktig å skape en balanse i tariffoppgjørene, sier Mette Nord. Fagforbundet skal jobbe for at lønn skal gis etter både utdanning og kompetanse.

Det dras frem at fagbevegelsen må være på vakt både nå, og i tiden fremover. Da andre arbeidstaker organisasjoner som blant annet UNIO, forsøkte å jobbe frem egne lønnsmidler for utvalgte akademiske grupper. Et forslag som ville være med på å ytterligere øke forskjellene mellom yrkesgrupper. En trend som Fagforbundet jobber hardt for å motvirke. Et rettferdigarbeidsliv er et arbeidsliv for alle, ikke kun de utvalgt få.

Gjennom de siste 4 årene har det også skjedd store endringer i pensjonsordningene i bedrifter der medlemmene arbeider som følge av den økende privatiseringen og anbudsproblematikken som har blitt så synlig i dagens arbeidsliv. Dette sammen med problematikken som kom i kjølevannet av de siste endringene gjort i Arbeidsmiljøloven, har ført til at det har blitt vanskeligere å ikke kun opparbeide seg pensjonspoeng, men også å tilegne seg heltidsstillinger, spesielt innenfor en del utsatte yrkesgrupper. Som Mette Nord så tydelig presiserer, at en slik utvikling hemmer likestilling i arbeidslivet. Som også er en grunn til at Fagforbundet nå fremmer 6-timers dagen.

Det er flere områder Nord drar frem i årsberetningen, blant annet hvordan seksjons arbeidet i foreningene har vært med på å styrke medlemmers rettigheter på arbeidsplassen, ved å legge til rette for at medlemmene kan ta fagbrev og øke sin faglige kompetanse. Her er spesielt byggdrifterene et eksempel på seksjonsarbeid som har resultert i at man nå kan få fagbrev og på den måten anerkjenne sitt yrke. Flere slike prosjekter Nord nevner er blant annet Fagforbundets kampanje ”Bli helsefagarbeider”.

Det er ikke tvil om at Fagforbundet ikke kun har kjempet hardt de siste 4 årene, men de har også fått gjennomslag for svært mye. Den aktive rollen Fagforbundet har hatt i solidaritetsarbeid både internasjonalt og nasjonalt viser hvor bredt det politiske engasjementet er. Alt i fra å utforme et partnerskap mot mobbing til store internasjonale prosjekter som Palestina og Barnebyene. Vi er alle en del av en fagbevegelse med sosialsamvittighet, og et verdigrunnlag som uansett politisk styre her i landet vil være en del av retningen Fagforbundet også vil jobbe etter i fremtiden.

Som en tilskuer på bakerste rekke i salen, er det imponerende bragder og store ord jeg hører runge over høytalerene. Og jeg kan ikke annet enn å berolige meg selv, at jeg tross alt har en solid fagbevegelse i ryggen selv om samfunnet og arbeidsmarkedet gjennomsyres av en mørkeblå, arbeiderfientlig politikk. Det har blitt utrettet mye bra de siste 4 årene, og derfor kan jeg ikke annet enn å sette min lit til at Fagforbundet vil kjempe like innbitt og hardt, ja faktisk enda hardere, de neste 4 årene. For alle som verken har tariff eller skikkelige arbeidsforhold.


Årsberetningen Mette Nord legger frem høster applauser og den blir enstemmig vedtatt av en fullsatt sal i Folkets Hus. For en førstereis med besøkspass, på bakerste rad, er dette allikevel ganske stort. Nå er det 4 nye år, med blanke ark, blå regjering og en sterk fagbevegelse som skal kjempe kampene for alle som ikke selv kan. For polske bygningsarbeidere, for søppelkjørerne, for helsearbeiderene med små brøkstillinger.