dag gikk tiden med til å la gårsdagens debatt om busstreiken med Fredrik Solvang på NRK synke inn. Og det mest overraskende er kanskje at det ikke bare er blitt mange høytlønte bussdirektører, det er også blitt alt for mange høytlønte industriarbeidere. Skal en tro direktøren i NHO Transport, John Stordrange, som forøvrig ikke ville svare på hva han selv tjente, er det største problemet med Bussbransjeavtalen at de industriarbeiderne en sammenlignet bussførerne med da avtalen ble forhandlet fram i 2007 er blitt alt for rike med åra.

For de dårligst betalte industriarbeiderne er automatisert vekk, slik at en sitter tilbake med en gruppe høytlønte industriarbeidere, såpass høytlønte at NHO mener det er urimelig at dagens bussførere skal sammenligne seg med denne gruppen. Bussførerne må begynne å sammenligne seg med dårligere betalte industriarbeidere, mente NHOs direktør.

En måtte også bruke litt tid på å svælje unna kravet om tvungen lønnsnemd fra en av de inviterte debattantene, og for å bruke tidligere leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sandens ord på hennes egen Facebookside; «Snakk om å gå arbeidsgivers ærend og angripe streikeretten». Men i dag kom tross alt Norsk Sykepleierforbund med sin leder Lill Sverresdatter Larsen på banen og stilte seg solidarisk med bussførerne med følgende uttalelse; «Bussjåførene gjennomfører en viktig kamp for rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for samfunnskritiske yrker. Dere har vår fulle støtte i kampen som arbeidsgiverne har tvunget frem.» Et helt greit plaster på såret.

Men NHOs bevegelige mål er etter min mening kveldens høydepunkt. Heiestads OL-gull kom like overraskende og skjer på et bevegelig mål (skive) som trekkes tvers over en 10 meter bred åpning 50 meter fra skytteren.

En må være stø på hånda for å kunne treffe noe slikt.