OSA-Sporet - Kakao

Publisert av Ola 14.05.2018

kakao-bildeBørstelapp lagd av BML Sadaf B. Safdar
Av André Riseng på Trikken

– Det går fint, jeg kan ta en overtidsvakt. Renate vifter oppgitt ut med armene. – Sikker på at et er så lurt? I går sa du at du var sliten. – Men det er jo vinter! Hvis jeg tar en overtidsvakt så er vi ferdig med det, det er ikke noe stress. Vi betaler strømregninga og så blir alle fornøyd. Vi kan til og med lage taco på fredag. Frank ser på Renate som fortsatt står rett opp og ned i trikkeuniformen.

– Taco? Vi skal jo på fest, har du glemt at det er bursdagen til Ove på fredag? – Jeg skal jobbe. Jeg har jobbhelg. – Jeg synes du alltid har jobbhelg. – Ja jeg kommer til å ha jobbhelg helt til det kommer en eller annen Emma88345 og tar over hele greia. En robot som er som skapt for overtidsvakter og trikkekjøring og all den andre dritten som kommer til å gjøre både deg og meg til overflødige rotter. Du skal bare prise deg lykkelig for at vi ikke lever i 2050! Før den tid har vi kanskje betalt ned dette forbaskede huset. Frank tar frem en pose med rundstykker fra fryseren. – Ta deg en dusj, vi må snakke sammen. Jeg gjør i stand kveldsmat. – Klokka er to på natta, hva faen er det du snakker om? – Jeg gjør i stand sa jeg, ta deg en dusj. Også finner vi en film også finner vi ut av alt det der. Kom igjen! – Jeg dusjer ikke på kommando.

Moren din ringte i sta sier Frank. – Og hva ville hun? Hun sa at hun gleder seg til å bli bestemor. Også lurte hun på om vi trengte noe. Rundstykket vokser i munnen på Renate. – Jævla forræder. – Hvem da du eller moren din? – Begge to. På tven ruller et program om Kongo over skjermen i reprise. Krigsskadde soldater som løper rundt og dreper hverandre i tur og orden. Blod som farger gresset og hus som sprenges i luften. Historier om barn som mister sine foreldre og foreldre som mister sine barn flyr som en brutal liten ballade gjennom stua.

– Når hadde du tenk å fortelle meg det spør Frank. – Jeg vet ikke sier Renate og svelger biten som har vokst seg til en stor våt deigete klump på størrelse med en tennisball. – Du vet ikke? – Jeg vet ikke om jeg vil beholde det. Dessuten skulle ikke vi se film? – Hva vil du se? – Samme for meg sier Renate og tvinger i seg en ny bit av rundstykket med brunost. – Hør her. Vi har prøvd i ett år og få barn. Vi kjøpte dette huset som vi egentlig ikke hadde råd til, bare fordi du så innmari ønsket barn. Er det sant det moren din ringte og fortalte i sta, burde vi ikke egentlig feire? – Jeg angrer. – Så nå vil du plutselig hive alt på bålet. Du vil bare glemme alt vi er blitt enige om? – Vi har tatt oss vann over hodet. Hør her, du er eiendomsmegler og jeg kjører trikk, også tenker vi at vi skal ha barn? Helt seriøst hvor lenge tror du vi har jobb? Det morsomste er at det er du som kommer til å miste jobben først. – Ingen av oss kommer til å miste jobben. Vi kommer til å klare oss. Vi har alltid klart oss og vi kommer alltid til å klare oss. Jeg håper du tenker deg nøye om før du tar abort eller finner på ett eller annet sykt. Du er ikke deg selv om dagen, jeg er faktisk oppriktig bekymret for deg. Frank peker med fjernkontrollen mot tven - se! Fy faen tenkt så heldige vi er som bor i Norge.

– Heldige som bor i Norge? Jeg må faen meg kjøre overtid, mens du drar på fest og surrer rundt og gudene veit. Ja jøss vi har det kjempebra! Tut og kjør alle er fornøyd, heia Norge. Du kan ta hele den positiviteten din og putte den opp i rævva. – Jeg får kanskje bonus neste måned! Det kommer til og ordne seg! Vil du ha kakao? – Nei! Jeg sier nei! Jeg vil ikke ha kakao, du kan ta hele den kanskje-bonusen din og feste med Ove eller hva hun heter også kan du hilse fra meg og si at det er slutt! – Du har aldri sagt nei til kakao før, er det noe du har begynt med nå? Dessuten kommer vel kakaobønner strengt tatt fra Afrika eller no… – Så da støtter du liksom en god sak om du drikker kakao? Jeg vil ikke ha kakao har jeg sagt! Jeg vil ha familie!

Frank finner frem en kjele og tar frem kakaopulver fra kjøkkenskapet. – Fint da feirer vi med kakao, vil du ha krem på? – Vi er tom for melk sier Renate, reiser seg og går mot badet. – Er du sikker på at det er kakao du vil ha? – Har du noe bedre forslag? Hun blunker til Frank i det hun lukker døren etter seg og forsvinner inn på badet. – Jeg stikker på seven roper Frank. – Du blir her skriker Renate tilbake. Frank hører at dusjen skrus på og forter seg og ta på seg skoene og jakka.

Mens Renate dusjer og Frank forsvinner ut døren fortsetter programmet om Kongo å rulle og gå fra tv-skjermen inne i stua. En kvinne som akkurat har mistet sin 18 år gamle sønn i krig forteller reporter´n fra BBC at begravelsen blir på torsdag.