Den spanske borgerkrigen 1936-1939
I 1931 ble den andre spanske republikken demokratisk valgt, etter at kong Alfonso den 13. forlot landet og monarkiet falt. Republikken innførte gratis helsevesen og en rekke sosiale reformer, særlig for jordbruksarbeidere. Den løsrev skolevesenet fra den katolske kirken, avskaffet adelens privilegier og ga fagforeningene stor plass og makt på arbeidsplassene. Så stor, at det konservative spanske storborgerskapet og den katolske kirken allierte seg med sterke kapitalkrefter og høyrefløyen, som alle støttet opp om General Fransisco Franco.
Franco og hans falangister forsøkte i juli 1936 et kupp mot den spanske republikkens regjering og utløste med det en blodig krig, hvor frontene sto mellom de som forsvarte republikken og de som sluttet opp om Franco og hans styrker. Franco fikk våpen-støtte fra Benito Mussolini i Italia og Adolf Hitler i Tyskland. Republikken av en internasjonal brigade, som samlet over 40 000 frivillige fra hele verden, herunder over 200 fra Norge.

Den norske hjelpekomiteen for Spania
Krigen i Spania utløste voldsomme reaksjoner i norsk arbeiderbevegelse. I november 1936 ble det på initiativ fra Arbeidernes faglige landsorganisasjon nedsatt en komite med folk fra flere organisasjoner, og de dannet «Den norske hjelpekomiteen for Spania», på folkemunne kalt Spaniahjelpen. Den satte i gang en storstilt pengeinnsamling på landsbasis til støtte for dem som kjempet på republikkens side og til ofrene for Francos krigshandlinger.
I Oslo mobiliserte Oslo og Akershus faglige Samorganisasjon medlemmene og organiserte solidaritetsmøter om Spania i Oslo og rundt om i distriktet. Årsmøtet i 1937 vedtok en resolusjon mot fascismen i Spania som avsluttet med «Boikott Franco». På årsmøtet i 1938 ble alle arbeiderorganisasjoner oppfordret til å forsterke solidaritetsarbeidet med Spanias folk og til fortsatt kamp mot fascismen for å styrke demokratiet og freden.

«Deres kamp er vår kamp»!
Det var under dette mottoet innsamlingene av midler ble gjennomført. I fagbevegelsen var det en utbredt oppfattelse av om republikken tapte mot Franco, så sto andre europeiske land for tur til å bli underlagt fascistiske regimer. I slutningen av1938 var det på landsbasis kommet inn over 1,3 millioner norske til Spaniahjelpen, hvorav nesten 900 000 kroner var samlet inn av fagforeninger og forbund i LO. Det var den største offentlige innsamling som noensinne var foretatt i Norge på daværende tidspunkt. Og det i en tid, hvor det ikke fantes TV og hvor 20 % av den norske befolkningen var arbeidsledige og over 12 % i 1935 mottok fattighjelp. Innsamlede midler gikk til byggingen av et sykehus i Alcoi og drift av barnekolonier i Oliva, som ligger på solkysten i den spanske republikken, og til mat, tørrmelk, klær og sanitetsutstyr til barn og kvinner og til soldater som kjempet ved fronten.

Den norske Spaniakomiteen
I april 1939 beseiret Francos styrker republikken og innførte et fascistisk styre, hvor fagforeningsmedlemmer og de som var i mot Franco ble skutt eller fengslet i tusenvis. I Frankrike oppholdt det seg over 200 000 spanske flyktninger, som levde under kummerlige forhold. Midler fra Spaniahjelpen ble etter krigens slutt kanalisert til å hjelpe dem. I august 1946 ble Den norske Spaniakomiteen opprettet på initiativ fra bl.a. LO og Norsk Folkehjelp. Spaniakomiteen skulle fortsette solidaritets- og hjelpekampanjer for et demokratisk Spania og 62 lokallag ble opprett rundt om i landet.
Lederen for Oslo faglige Samorganisasjon var representert på flere årsmøter i Spaniakomiteen og fulgte fortsatt situasjonen i Spania. På hver 1. mai de følgende årene ble det solgt Spania-merker med bilde at republikkens flagg til 1 krone per stk. I årsmøteregnskapene fra 1948 står det sirlige kolonner over hvilke fagforeninger som har solgt hvor mange. Her kan man lese at Oslo Sporveisarbeiderforening på Majorstua solgte 11 merker, avdelingen på Vålerenga 15 og Oslo Sporveisbetjening 100. Og alle kroner om godt med. For innsamlede midler opprettet Spaniakomiteen 9 helsestasjoner til å hjelpe spanske flyktninger i Frankrike. Den startet barnehjemmet «Narvik» for 40 foreldreløse spanske barn, og sendte mat, vitaminer, sko og tøy for flere hundretusen kroner til de spanske flyktningene i årene som fulgte.
Så når dere ser bildet av de spanske flyktningbarna på veggen hos OSA, kan dere tenke på fagforeningskamerater i Sporveien, som aktivt støttet flyktninger fra Spania i de harde før- og etterkrigsårene og som støttet alle de som kjempet aktivt mot Franco og hans fascistiske styre.

Dette er et utdrag fra en artikkel om Internasjonal Solidaritet, som kommer i en jubileumsbok til LO i Oslos 100-årsjubileum neste år.