Tekst: Kristin Stoltenberg

Han visste akkurat hvor store steinene skulle være. Hvis han knuste dem sånn at de ble ganske små, ble de perfekt for hagearbeid. Andre biter kappet han til så de passet til å bygge, eller reparere hus med. Hver dag det samme. Jakte stein og håpe at moren klarte å selge noen av dem til folk som passerte på gaten. Martin kjente at det gjorde vondt inni seg når han så hvordan hun strevde med å skaffe penger til ham og de fire søsknene etter at faren døde.

Han visste også én ting til, at jo færre stein hun solgte, jo flere dager ble det til de kunne få gå på skolen. Ikke bare fordi han måtte jobbe, men fordi han ikke orket å sitte sulten på skolebenken. Da ble det så vanskelig å konsentrere seg. Dessuten hadde han ikke noe valg. De bodde i et skur med vegger av plast, ingen dør til å beskytte seg og ingen madrasser å sove på. I ettertid har mamma Mary fortalt at hun var så desperat at hun vurderte å reise fra Martin og de eldste ungene – for å skaffe hjelp hos slektninger.
Les mer her: https://www.sos-barnebyer.no/effekten-av-omsorg
Last ned hele SOS-magasinet her: www.sos-barnebyer.no