Det var Kristiania som var først ut. Byen hadde store klasseskiller noen tiår uti den industrielle revolusjon og norsk og utenlandsk kapital tok ut store overskudd. Arbeidsfolk hadde smått starta å tilkjempe seg makt gjennom fagforeninger, og fokuset hadde vært regulert arbeidstid og bedre arbeidsvilkår. Det var fortsatt ingen grense for hvor lenge du skulle jobbe. Du jobba så lenge du klarte, deretter var det fattigkassa. Det var Kristianias første sosialdemokratiske ordfører Carl Jeppesen som forslo kommunal alderstrygd i 1917. De arbeidsinvalide og gamle skulle fra fattigvesenet til en pensjonsordning.
1. januar 1919 blei alderstrygda iverksatt for personer over 70 år.
Pensjonsgrunnlaget ble satt til 60 prosent av et fastsatt beløp (tusen kroner i starten). De gamle i Kristiania fikk pensjon 17 år før Stortinget innførte almen alderstrygd i hele landet!

Så litt politikk
15 tillitsvalgte stilte på Manifest årskonferanse 5. mars, hvor ett av spørsmåla var hvordan velferdsstaten skal finansieres i framtida.
I Norge er det godt dokumentert av forskjellene øker under borgerlig regjering. Høye boligpriser, økte energipriser, lav lønnsvekst og usikkert arbeidsliv går hånd i hånd med store skatteletter til de som har mest fra før.
Gunnar Magnar Witzøe har en formue på 26 milliarder (Forbes) kroner. Dette er mye penger og disse kommer fra lakseoppdrettsgiganten Salmar. Norsk oppdrett av laks har blitt storindustri og Norge er verdens største eksportør.
Vannkrafta og oljevirksomvirksomhet er næringer som beskattes med en grunnrente. Grunnrente er en måte å fordele verdiene som kommer fra naturen og landets felleseide ressurser. Denne skatten er med på å betale for velferdssamfunnet – helsevesen, gamlehjem, kollektivtransport, veier, tog, osv.
Dette gjelder ikke lakseindustrien! Private eiere henter ut profitten og betaler ikke grunnrente av overskuddet de tjener på våre felles ressurser. Witzøe og de andre laksemilliardærene har råd til å skatte noen av milliardene sine til fellesskapets gode.

Redaksjonen ønsker velkommen!
I årets første nummer av OSA-Sporet møter du tre nye skribenter. Veronica Havaas, Lars Andresen og Gabriel-Carlos Manuel Matos.
Veronica har intervjua Kurt Frantzen i Framfylkingen Oslo. De skal, i samarbeid med OSA feriehjem på Herøya, sette i gang aktiviteter. Leirlederkurs og sommerleir.
Gabriel har en politisk-filosofisk artikkel. Her er ett sitat: Arvingene i Norge blir bare flere og yngre. Jeg vil argumentere for at formueskatten bør økes betraktelig, i takt med lavere inntektskatt. På denne måten vil vi få mer penger i rotasjon. Penger, essensielt, har ingen særlig betydning, det er hva vi faktisk gjør. Det skal handle om folket.
Lars leverer en oppdatering på hva som skjer med evakueringstrapp på MX.

Redaksjonen har også fått ny layoutansvarlig: Raphael Vaxelaire fra Trikken. Å produsere bladet til ferdig lesbart krever tett jobbing. Resultatet ser du i papirutgaven og vi håper du er fornøyd.

Frode skriver to bokomtaler om borgerlønn. Dette er tema som blusser opp dann og vann og bør føre til noen debatter på brakkene i Sporveien. Er ikke borgerlønn bare en måte å kvitte seg med fagforeningene på?
Linda er fortsatt opptatt av ny teknologi og spør om hvem som skal ha eierskap til den. Er det private eiere eller folket som skal ha kontroll over bruk og inntjening?

Vi ønsker medlemmer og andre noen gode og velfortjente påskedager!