OSA-Sporet - På sporet i Sør-Afrika
Publisert av Ola 07.05.2018
Alle foto av Anja
Av Anja Renberg
Jeg var tidligere i år i Sør-Afrika. Det er et av mine favorittland, men også et land hvor jeg nok måtte hatt privatsjåfør for å komme meg rundt skulle jeg bodd der, da jeg ikke har førerkort. Jeg må derfor si at jeg setter stor pris på transporttilbudet vi har i Oslo, og jeg forsøker også å minne kundene våre på hvor godt vi egentlig har det i hovedstaden med hensyn til offentlig transport.
Mitt tilholdssted var Port Elizabeth, en av de største byene i landet, men foreløpig betyr det lite for utviklingen av den offentlige transporten. Her er det fortsatt de med mest penger (flest hvite) som kjører bil og de med minst penger (flest svarte) som må klare seg med taxi, som de kaller de små minibussene de stapper fulle av folk.
Minibussene kjører der folk flest er, så om du bor eller jobber utenfor byen, er det bare å begynne å ta beina fatt. De fire ukene jeg var i Port Elizabeth jobbet jeg som frivillig, og siden jeg reiste via et firma var transport til/fra prosjektet inkludert. Det var bra, for selv om prosjektet ikke ligger langt utenfor byen, er det i et område få reiser til daglig, så det å bli kjørt og hentet sparte meg for masse frustrasjon/mosjon. To av mine kolleger der må ta minibuss og håpe at en kollega plukker de opp underveis, hvis ikke må de gå de ca. 3 km. fra nærmeste minibusstopp. Det samme gjelder jo for hjemveien. Periodebilletter eller App finnes ikke – en reise koster 12 Rand (ca. 8 kroner), og det er kun direkte og kontant betaling, og så er det bare å skrike ut når man skal av. Ønsker du tidtabell sa du? Nei, her er det bare å hoppe på første og beste sammen med resten av gjengen.
Cape Town er nok den byen i Sør-Afrika som har det beste tilbudet (har ikke fått testet i Johannesburg da man helst ikke skal besøke sentrum der). I hodet mitt skulle jeg bare reise med offentlig transport de dagene jeg var der, som en slags studietur (jeg er allerede blitt miljøskadet etter to år i Sporveien), men så var det den billige og veldig mye enklere Uber da (fy, Anja!). Jeg fikk tatt buss og tog et par ganger allikevel, samt en liten minibusstur.
I Cape Town finnes bl.a. Metrorail og MyCiti (bybussen), som er veldig moderne, og de har det samme konseptet som vi har her i Oslo, med reisepenger og billetter på et elektronisk kort som må leses av. På andre busser er det «cash only». Metrorail har to klasser så om du ønsker færre folk i vogna i rushtida, kan man betale litt ekstra for MetroPlus. Det er ikke noe overgang mellom transportmidlene, som her i Oslo, så skal man fra det ene til det andre må man kjøpe en ny billett.
Min dagstur for å hilse på pingvinene (ja, det er pingviner i Afrika!) startet med en togreise som skulle tatt meg helt til Simon’s Town hvor pingvinene bor, men på grunn av ødelagte skinner det siste stykket snudde togene noen stasjoner før. Dette er vi jo godt kjent med her i Oslo også, og siden denne situasjonen varet en stund, og det var informasjon om buss for tog, så regner man jo med at det vil være satt opp en buss som tok passasjerene videre. Neida – det hadde vært det dagen før, men ikke den dagen. Da var det bare å slenge seg med i en minibuss og håpe på det beste. Det skal sies at jeg ble sluppet av nærmere pingvinene da, og slapp å spasere fra togstasjonen.
Som utlending (les: hvit) blir man ofte sett litt rart på når man hopper på en minibuss. For min del har jeg kun hatt positive opplevelser, og jeg tok minibuss i Durban, Port Elizabeth og Cape Town. Man skal selvfølgelig være forsiktig da det fort kan være både lommetyver og det som verre er – og for all del – gå ikke ut i mørket hører man til stadig. Så der har man jo også den siden av saken – det er jo ikke alle som er like privilegerte og har råd til å betale for drosje. Selv om sola gikk ned kl. 18:30, og «ingen» går ute etter mørkets frembrudd, slutter minibussene å kjøre ca. kl. 19:00. Det stopper jo da opp for videre utvikling av transporttilbudet dessverre – i alle fall enn så lenge.
Sør-Afrika er veldig flinke på er langdistansetransport. For backpackerne og turistene er nok gode gamle Baz Bus og nystartede Mzansi Travel de beste. De kjører deg fra dør til dør til de mest populære stedene og hostell/pensjonater i Sør-Afrika. Begge har gratis wifi om bord og du har uttak til lader. Her møter man andre reisende og får ofte nye venner underveis. De lokale benytter seg nok mer av Greyhound eller Intercape, som kjører mellom byene og til nabolandene. Det tar tid, men du kommer deg hjem til jul på en billig måte hvis du ikke har bil, noe de fleste av befolkningen ikke har.
Jeg har alltid ønsket å ta toget i Sør-Afrika, og i år fikk jeg muligheten til dette mellom Cape Town og Johannesburg. Med det herlig navnet «Shosholoza Meyl» tenkte jeg at dette nok vil bli en flott tur, og det ble det også. Det er et turistklassetog, men det kjører jo samme rute som det berømte (og desto dyrere) Blue Train/Rovos Rail, så den vakre utsikten er den samme. Toget var delt opp i sovekupeer og sittevogner, og det skal vel ikke mye fantasi til for å vite hvor man kunne finne de fleste av de reisende. Om bord hadde vi i sovekupeene tilgang på toalett, dusj og en restaurantvogn. Turen skal ta ca. 26 timer, men vi var 3 timer forsinket, noe som ikke var ille i følge de som jobbet om bord.
Jeg rakk flyet hjem til Europa med god margin, og kom meg tilbake på jobb som planlagt takket være Sporveiens mange, og tidlige, avganger på t-banen. Kom meg vel også raskt tilbake fra «Africa time»-tenking til «hvor blir det av bussen»-tenking, men er veldig takknemlig for tilbudet Sporveien har til de reisende i Oslo. Selv om jeg ofte nå synes 4 minutter er lang tid å vente på neste bane, er det fordi vi er blitt så bortskjemte de siste årene. Hamba kakuhle!
Fakta Sør-Afrika
Beliggenhet: Helt sør i Afrika. Grenser til: Zimbabwe, Namibia, Botswana, Mosambik, Lesotho og Swaziland.
Hovedstad: Cape Town (lovgivende)
Pretoria (administrativ)
Bloemfontein (juridisk)
Areal:1 219 912 km² Rangert som nr. 25
Befolkning: 53 675 563 Rangert som nr. 25
Bef.tetthet:44 innb./km²
Styreform:Parlamentarisk demokrati
President:Cyril Ramaphosa
Offisielle språk: 11 – Engelsk, afrikaans, xhosa, zulu, swazi, ndebele, sør-sotho, nord-sotho, tsonga, tswana og venda.
Analfabetisme: I 2016 var ca. 18 % av den voksne befolkningen (over 15 år) analfabeter, og store deler av lærerstaben har manglende kvalifikasjoner. 78 prosent av landets fjerdeklassinger leser så dårlig at de i realiteten er analfabeter.
Uavhengighet fra Storbritannia 31. mai 1910
Valuta:Sørafrikansk rand (ZAR)
Nasjonaldager: 31. mai (uavhengighetsdagen)
27. april (frihetsdagen 1994)
Nasjonalsang:Nkosi Sikelel' iAfrika (Gud velsigne Afrika
Kjent for: Nelson Mandela, apartheidregimet 1948-1990, natur og dyreliv (Krüger Nasjonalpark, Boulders Beach).
Interessant fakta – Både Nelson Mandela og Desmond Tutu har begge bodd i Vilakazi Street i Soweto, en bydel av Johannesburg (kjent for Soweto-opprøret 1976), som da gjør det til den eneste gata i verden som har hatt to Nobels Fredsprisvinnere.