Klimaløsning nedenfra for klimavalg 2021
Fredag 28. februar 2020, Folkets hus Oslo
Broen til framtiden 2020 er den første milepælen for fagbevegelsen, miljøbevegelsen, Kirken og andre trosbaserte aktører og forskermiljøer mot et grønt valg i 2021, og startskuddet på et avgjørende tiår for klimaet.
Bli med på folkets klimaverksted for å sette dagsorden for årene som kommer. Hovedtemaene blir:
Klimajobber: en klimaløsning nedenfra
De som jobber i petroleumsindustrien skal ikke omstilles til arbeidsledighet, og klimastreikende ungdommer skal kunne utdanne seg til grønne jobber. Hvordan mobiliserer vi nedenfra for nye klimajobber og grønnere arbeidsplasser i hele landet? Hva kan man gjøre på sin arbeidsplass og gjennom tarifforhandlinger for å sette klima på dagsorden? Hvordan kan by og land går hand i hand mot et bærekraftig samfunn?
Klimavalg 2021
Regjeringen har bestilt Klimakur 2030, alle partiene forbereder krav til stortingsvalget og ungdomspartiene tar klimaopprøret inn i kampen over moderpartienes valgprogram. Hvordan kan vi gjøre 2021 til tidenes klimavalg? Hvilke krav bør stilles til regjeringen og partiene og hvordan skal vi få gjennomslag for disse?
Det blir parallellsesjoner som utdyper disse temaene:
1. Fagbevegelsen og klima
Det er økende engasjement for klima i fagbevegelsen. Hvordan kan klima tas inn på arbeidsplasser og i tarifforhandlinger? Kan fagforeninger streike for klimahandling? Denne sesjonen blir en møteplass for alle tillitsvalgte som vil jobbe med miljø og klima, og blir et verksted for å utvikle en ny klimaguide for tillitsvalgte i Norge.
2. Hvordan sette – og nå – hårete mål
Klimastreikene, Klimabrølet, klimasøksmålet… det er mange eksempler av folk og bevegelser som sikter høyt. Hvordan sette hårete mål som mobiliserer andre og bidra til det grønne skiftet? Dette blir et verksted for alle som vil få til store endringer!
3. Global klimarettferdighet
En grønn, rettferdig omstilling må også være rettferdig for resten av verden. Norge har et stort historisk ansvar for klimakrisa og stor økonomisk kapasitet for å løse den. Klimastreikene har løftet tydelige krav for klimafinansiering til Sør. Hvordan ser Norges rolle ut fra Sør i forhold til deres rettmessige krav på en rettferdig klimaløsning?
4. Hva skal vi gjøre med Equinor?
Equinor eies hovedsakelig av det norske folket. Selskapet representerer hele Norge i utlandet. Samtidig som Equinor driver en stor reklamekampanje i Norge, der de ønsker å være en premissleverandør for en bærekraftig framtid, blir selskapets planer om oljeboring møtt med motstand i blant annet Australia. Hva skal vi egentlig gjøre med Equinor?