Fra januar har vi sett det vi i OSA/Fagforbundet har advart mot i mange år. Ansvarspulverisering! I det anbudsregimet som Ruter forvalter på vegne av Oslo og Akershus er det jurister som har overtatt showet. Det brukes enorme ressurser på å peke på hvem som har ansvar “i henhold til kontrakt”. 

Politisk og administrativt var alle enige i at det var fornuftig å teste batteriteknologi fra 2018. Hvor blei det av læringa?  

I Ruters egen rapport lagd av Roland Berger i 2015 står det blant annet om ladeinfrastruktur: “Electric charging infrastructure relates to depots (overnight and opportunity charged buses) and in route, often end of route charging points (for opportunity charg ed buses). Standardization of infrastructure solutions is generally low (multiple solutions exist) and remains to be solved, with particular need for standardization of communication protocols between the bus and the charging unit.” 
I en mulighetsstudie Sporveien lagde i 2017 står det blant annet dette: 
“Dersom det benyttes batterielektriske busser med hurtiglading (lading på endeholdeplasser) så vil tilgjengelig tid til lading, i det minste uten å måtte engasjere flere busser og førere, være en utfordring. Slik reguleringstidene er dimensjonert i dag vil disse, særlig under rushtidsperiodene i mange tilfeller ikke være tilstrekklig lange til å rekke batterilading.” 

Det lite fleksible systemet anbud har gitt Oslo og Akershus er en rekke forskjellige ladesystemer som gjør at det ikke er mulig for busser i ei anbudspakke å lade i en annen (Vest vs Øst). Denne måten å organisere infrastruktur i kollektivtrafikken på er fordyrende og ressurskrevende. Jeg har sjøl aldri sett så mye tomkjøring av busser som etter at Indre by-anbudet blei satt i drift. 

Å bruke bøteregime for å “straffe” operatører/leverandører vil ikke gi oss Oslofolk den kollektivtrafikken vi fortjener. Bøter gir ikke insentiver til å gjøre en bedre jobb, samtidig som det vil slå hardt ut på bånnlinja! Lytt og lær på fagfolka. 

Lønnsoppgjøret 

Å slå tilbake dyrtida må gjøres på mange nivåer. Det er viktig hva regjeringa gjør for de som har unger i barnehage, rammene i husbanken, redusert inntektsskatt og økt studiestøtte for å nevne noe.

Som de fleste har fått med seg er det allerede brudd i frontfaget (21. mars, privat sektor)! (red Ola etter dødlinja)

Anslått prisvekst på 4,1 prosent vil si at vi må forhandle fram en mye bedre ramme enn det for å dekke inn tapte år i lønningspåsan (reallønn). Det er hovedoppgjør og hele tariffen ligger på bordet for forhandling. Det er mange av OSAs medlemmer som har forventning om å gjøre noe med såkalte “tekniske punkter” i tariffen.  

OSA arrangerer tariffsamling for tillitsvalgte 8. april hvor vi går gjennom innsendte krav. Forhandlingene i bussbransjen starter 17. april (hvis frontfaget er i mål). Vi håper å starte forhandlinene i Sporveien siste uka i april. Det kan bli ett tøft oppgjør, men det handler uansett om innholdet i våre krav, om dynamikken i forhandlingene og om Sporveiens prioriterte “motkrav”. 

Ønsker alle medlemmer og støttespillere en fortreffelig påsk!