I gjennomsnitt krevde Unibuss returnert 7000 kroner, og for hver enkelt ansatt dreier det seg om alt fra noen hundrelapper opp til 32.000 kroner. Kravet gjelder utbetalinger fra 2015 til 2017, eldre krav er foreldet.

Feilutbetalingene er det bedriften som har begått. Unibuss burde ha etablert kontrollrutiner for å fange opp slikt. Uansett om en hadde rutiner på plass eller ikke, er dette bedriftens ansvar.

Administrerende direktør Øystein Svendsen fikk et forklaringsproblem når bedriften på den ene siden valgte å presentere nyheten om kravet like før jul, samtidig som han unnlot å ha samtaler med Sporveiens største arbeidstakerorganisasjon om grunnlaget for kravet.

Forventet Unibuss at OSA stilltiende ville akseptere et krav overfor medlemmene som organisasjonen ikke ble presentert for?

Informasjonsfaglig er også saken til å gråte av ettersom Unibuss sin begrunnelse for å slippe saken like før jul var for å unngå ytterligere foreldelse av sine krav overfor egne ansatte!

Hadde det ikke vært best for bedriftens omdømme å ta regningen selv? En million kroner er lite i den store sammenheng.

Selvfølgelig snappet Aftenposten opp saken etter en omtale på Facebook og presentasjonen der fikk tankene over på juletyven Grinchen. NRK fulgte opp med intervju der Bussarbeiderklubbens leder, Marit Sauge, som oppsummerte det hele som svært uheldig. – Både pengekravet og tidspunktet det kommer på, konkluderte hun.

Omdømmetapet for en slik omtale er det vanskelig å antyde verden av. Da blir det lettere å gange opp advokattimene som Fagforbundet har brukt på saken. For ikke å snakke om alle de timene Unibuss egne ansatte kvitterer ut.

En kan bare anta hvilke juridiske vurderinger Transportarbeiderforbundet og Yrkestrafikkforbundet i Unibuss gjorde etter sine møter med bedriften, der resultatet ble det ovenfor omtalte brev til de ansatte.

OSA stilte seg derimot spørsmålet om kravet var berettiget, og har i samråd med Fagforbundet kommet til at det er det ikke.

I vår har Unibuss har foreslått et slags kompromiss, ved å tilby seg å redusere alle krav med 4500 kroner. Heller ikke det synes OSA er noen god idé, fordi det rokker ved essensen i saken. At arbeidsgiver er den profesjonelle part, og derfor bør en forvente at lønnsutbetalingene stemmer. I denne saken er dessuten feilen slik at den enkelte ansatte vanskelig kunne oppdage feilutbetalingene; lønna er mottatt i god tro.

Rådet til egne (og andres) medlemmer er både kort, enkelt, konsist og lett å oppdage; ikke betal!


FAKTABOKS:
Gjøre regning uten vert
(etter tysk die Rechnung ohne den Wirt machen, grunnbetydning visstnok (om gjest på vertshus) 'gjøre opp regningen etter eget hode, uten å vente på vertens beregning av det man skylder')
overført
glemme, unnlate å ta viktige omstendigheter i betraktning (under planlegging, beregning e.l.) og dermed skaffe seg ubehageligheter senere

Kilde: Det Norske Akademis ordbok