OSA-Sporet - Ingen gepard akkurat
Publisert av Ola 18.07.2018
I motsetning til Apollo, kom vi ikke først...
En halvveis vakker sommerdag i juni testet OSA-Sporets tre sprekeste den nye førerløse badebussen på Fornebu. Den skal gå i kontinuerlig skytteltrafikk med badegjester den siste mila fra kjøpesenteret på Fornebu og ut til havbrisen og badeplassen på Storøya.
De tre testerne, pingvinen Wilbur, servicemedarbeider Anja og bussfører Frode avtalte å møtes på senteret. Fornebu S nås med egen bil og senteret tilbyr gratis parkering i fire timer. Eller med busslinje 31 Fornebu til endeholdeplassen Fornebu vest. I rushtiden fungerer også busslinje 24 og 28, samt morgenavgangene til 36E.
Endeholdeplassen ligger bak senteret ved det eneste tilsynelatende malplasserte bussholdeplasskiltet en ser, på en plass som er alt for liten for en normalt utrustet buss. Men der blir det solid informert om at den gratis badebussen tar med badegjester, og eventuelt late skolebarn. For Storøya skole er det eneste stoppestedet mellom senteret og badeplassen.
Bussen kjører 10 minutters avganger mellom 10 og 18 i prøveperioden. Testerne konstaterte raskt at frekvensen var så som så, noe som raskt ble forklart med at det skulle være to kjøretøy i drift, men nummer to var ikke er helt ferdig programmert, så inntil den er på plass må en nok regne med de vanlige rushtidsforsinkelsene.
Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet
- Har bussen kommet eller har den gått spurte Wilbur gang på gang. Som et ivrig barn stilte han seg først i køen foran matmor og så i lengselsfull spenning bortover Forneburingen.
Har vi flaks eller ikke? Kanskje. - Der kommer´n, der kommer´n jublet Wilbur. Eller gjør den? Hva gjør den? Har den parkert? Hvorfor kjører den så sakte? Kjører den hitover eller ditover? Blir det plass til oss alle?
Spørsmålene ble mange etter hvert og svarene ble stort sett alle som en hengene i luften, mens de tre på holdeplassen stod og så kjøretøyet nærme seg. En kunne tru at en skilpadde var raskere, for noen ekspressbuss var det ikke som kom bortover ringen, i det som senere skulle vise seg å være i den maksimale hastigheten av 12 km/t. Det moderne eventyret måtte se seg forbikjørt av lokale og utålmodige bilister og syklister.
Sant og si så gikk det meste av reisetiden med til å vente på at det tekniske vidunderet skulle komme. Men når det først kom skred vi alle andektig om bord, i et fartøy nesten like fremmed som om vi hadde entret Apollo 11.
I motsetning til Apollo, kom vi ikke først. For inni gratisbussen satt en liten gruppe barnehagebarn på tur og de syntes det var gøy å få trykke på den grønne og blå knappen på bussvertens kommando som måtte til for å få ut lemmen ved døra for å lette påstigningen til barnevogner og annet med og uten hjul.
Beskjedent lot testerne en mor med barnevogn teste planken først. Det gikk bra, og deretter marsjerte Wilbur og to sporveisansatte etter. I og med at bussen egentlig var full ble det ståplasser og bussvert nummer to valgte å stå over neste tur. Vi leste at kjøretøyet var registrert for 11 personer, hvorav seks sitteplasser og ståplasser er egentlig ikke lov. Det blir ganske så intimt mellom passasjerene på en så liten plass, selv med en bussvert på plass som med vennlig hånd styrte trafikken.
Så putret vi av gårde, eller det heter vel ikke putre når det går på strøm, men vi rullet da ut på veien i alle fall. I tålmodighetens tempo. Tålmodighet er stikkordet for denne bussen, både for passasjerer og Nobinas bussverter, som egentlig er bussførere med en litt annerledes jobb i sommer. Dette er ikke kjøretøyet du bruker for å rekke verken jobb, skole eller polet før det stenger. Dette er kjøretøyet hvis turen er viktigst.
Programmert skilpadde
Bussen er programmert til å stoppe på forhåndsdefinerte stoppesteder, men vil også stanse om det dukker opp en hindring foran kjøretøyet. Dørene åpnes automatisk på holdeplassen og det plinges som en trikk når den ruller igjen.
Det er ikke noe vits i å løpe etter om du kommer for seint fordi den er ikke programmert til å åpne dørene utenom stoppestedene. Da er det enklere å løpe dit du skal for det vil som oftest være det raskeste. Rundturen tok et kvarters tid, men det virket lenger fordi det gikk så saaaakte.
Boksen med hjul var søt nok den, men hvis dette er fremtidens framkomstmiddel må nok menneskeheten få tildelt en større dose tålmodighet enn hva vanlig er. Selv Wilbur, som den pingvin han er, kunne flydd raskere ...
I et samfunn hvor alle helst skulle vært fremme før de har startet reisen passer en sånn dings dårlig inn. Da bar det mer preg av å være en walkabout, der turen i seg selv var viktigst. Men så var da kjøreturen gratis. Og det hadde vært en fin tur!
Fakta
Testet av pingvinen Wilbur, servicepunktmedarbeider Anja og bussfører Frode tirsdag 19. juni 2018, ca. 13:20-13:40.
Første avgang gikk fredag 15. juni, med Hkeem, Eddy X Zino og Linda Vidala til en minikonsert ved Storøyodden badeplass med offisiell åpning av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj. Ordinær testdrift fra 18. juni.
Kjøretøyene trafikkerer strekningen Fornebu S - Storøya skole - Storøya ut august på hverdager mellom 10 og 18.
Bak prosjektet står ruter og OBOS i samarbeid med Bærum kommune og konsulentselskapet Acando som også har tillatelsen til å teste selvkjørende kjøretøy på Fornebu. Ansvarlig operatør er Nobina.