Presset mot bussførernes lønns- og arbeidsvilkår vil ingen ende ta. Riktignok snudde regjeringa etter sterkt press fra omverdenen i spørsmålet om fribillettene, men ikke mer enn at skattelegging av fribilletter er utsatt til 1. juli. Ansatte i transportselskap vil kunne motta frikort til en verdi på opptil 8000 kroner i året, og skatteleggingen av alt ut over dette beløpet er utsatt til sommerferien.

Julepakke
Finansminister Siv Jensens kjipe julegave er det nesten umulig å vri seg unna. Og den gjelder mange arbeidstakere her i landet fordi den rammer alle med «frynsegoder», uansett om de står i tariffen eller ikke.

Her i #ruterland er det ikke klart hvilken fribillett de ansatte i transportselskapene skal få eller hvilken billett som eventuelt skal spesiallages. Bussførerne solgte forøvrig fribillettordningen for to kroner per time i 2016, og bussfolka som ønsker seg en nesten fri billett betaler i dag en egenandel på 500 kroner. Denne kommer selvsagt til fradrag i Finansdepartementets skatteopplegg.

Mobilitetspakker
Og så har vi EU-kommisjonens «Mobilitetspakker». Først har det handlet om kabotasje og lastebilenes muligheter til å krysse landegrenser. I Norge ser vi at transportbransjen og turbussoperaørene er under sterkt press. Norske operatører kan ikke konkurrere med norske lønns- og arbeidsvilkår mot utenlandske aktørers lønnsnivå. Og myndighetene ser mellom fingrene på kabotasjekjøringen, som skulle begrense antall oppdrag de utenlandske selskapene kan gjøre her i landet, mens de venter på returoppdrag til hjemlandet.

En av Bussbransjeavtalens (BBA) suksesser er at den fram til nå har skjermet rutebusskjøringen fra den sosiale dumpingen en har sett i turbuss og transport, samt i ymse andre næringer, der bygg- og anlegg er et nærliggende eksempel. Forslagene nå vil gripe direkte inn i de lønns- og arbeidsvilkår bussførerne har i dag, magre som de er, og de blir enda magrere dersom kommisjonens ønsker om at både ekspress og lokalruter skal åpnes for konkurranse fra utlandet blir realisert.

Ikke bare vil en se at BBA med letthet kan undergraves som bussførernes minstelønnsavtale. Det kan også den norske lovgivningen som sikrer bussføreren rett til stilling ved virksomhetsoverdragelse, det vil at bussførere har rett til stilling i det busselskapet som vinner den anbudskontrakten føreren kjører på i dag. I tillegg kommer et nytt og foreløpig navnløst EU-organ som skal administrere ordningen. Og fungere som dets klageorgan.

Reallønnsnedgang
De mørke skyende som varsler skatteskjerpelse og lønnspress kommer på toppen av uåret 2018. Som kornbøndene så langt etter hveteavlinga, måtte bussførerne se lagt etter reallønnsvekst. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Teknisk beregningsutvalg (TBU) sin varetelling ved årsskiftet viser det alle i bransjen allerede visste, at bussførerne gikk ned i lønn.

TBU trodde for et år siden at prisene i 2018 skulle øke med 2 prosent, mens fasit viste 2,7 prosent. Gjennomsnittslønna i Norge økte med 2,9 prosent, og gav Ola og Kari Gjennomsnitt en lønnsvekst ut over prisstigninge , fikk bussførerne i snitt 1,2 prosent eller 420 kroner mer hver måned. Dette gir bussførerne en reallønnsnedgang på 1,5 prosentpoeng. Bare for å opprettholde kjøpekraften hadde bussførerne behøvd 553 flere kroner hver måned, eller 36373 kroner i månedslønn, mens tallene fra SSB viser at bussførerlønna er 35820 kroner i måneden. Statistikken viser at en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte uansett bransje her i landet steg fra 44.310 kroner i september 2017 til 45.610 kroner samme måned 2018. Og i Sporveien (minus Unibuss) klemte de ut 2,99 prosent inkludert streikerett på pensjonsavtalen!

Det er en ingen trøst for bussførerne at nytilsatt NHO-direktør, Ole Erik Almlid, lover i både pose og sekk i årets mellomoppgjør. Bussførernes mellomoppgjør ble framforhandlet i fjor, og gir tre kroner i tillegg det som måtte framforhandles i år. TBU beregner prisveksten i år til 2,2 prosent, og oppgjøret må over dette om det skal være snakk om en reell lønnsøkning. Men noe skippertak er ikke i sikte. Dermed blir også LOs representantskaps uttalelse fra 19. februar også relativt unyttig lesing ettersom hovedkravet for 2019 er «økt kjøpekraft til alle.». Eneste trøst for bussførerne er at bussbransjen innfrir et annet av LOs hovedkrav, nemlig en tilnærming mellom kvinners og menns lønn. For likelønn, det har vi!

Bussførerne fikk som kjent ikke lavtlønnstillegg i 2018. Til det tjente de for godt. Med en tariffavtale som definerer en bussførerlønn til det samme som en industriarbeiderlønn, vil lønnsoppgjøret i 2020 i realiteten være kulminasjonen på et lønnsopprør der lønnskravet nærmer seg 100.000 kroner per hode alt inkludert.

___________________________________________________________

Bilde:

LIKE LAVT LAVTLØNNA: Likelønnshundrelappen ble produsert første gang i 2017 til 8. mars-arrangementet i Trondheim etter et initiativ fra Trondheim SV og Rødt Trondheim, og fikk bred støtte i fagbevegelsen. Den symboliserer at kvinner tjener 87 kroner hver gang menn tjener 100 kroner. Men lappen kan like gjerne brukes om bussførernes hundrelapp etter at førerne har sakket akterut i lønnsoppgjørene etter innføringen av Bussbransjeavtalen i 2018. Den gode nyheten er at kvinnelige og mannlige bussførere diskrimineres likt. Restopplaget er makulert etter krav fra Norges Bank.