Fortsettelsesstreik
Publisert av Sores Yuzer 15.04.2021
Etter elleve dagers busstreik i fjor høst lå fortvilelsen, forbannelsen og forbitrelsen såpass tjukt utapå at LO og YS like godt lot bussførerne ta føringa i en mulig arbeidskonflikt i år.
Resultatet i årets mellomoppgjør ble som det ble. Ingen fikk det de ville ha. Men noen og enhver fikk noe å tenke på. Riksmegler Rulands skisse som han presenterte uten at partene hadde bedt om den et halvt døgn på overtid, lå så nær opptil LOs krav som en kunne komme uten å treffe. LO krevde et nulloppgjør, men selv det endte med en liten reallønnsnedgang dersom prognosene for årets prisvekst slår til.
Streikeuttaket var nok ikke helt tilfeldig. Bussførerne - i det minste de fleste – satt med fersk streiketrening i organisasjoner med nypreparerte systemer og rutiner. En arbeidskonflikt på årets mellomoppgjør, i så fall den første i privat sektor i manns minne, kunne derfor fortsette der busstreiken slapp i fjor høst. Og det var NHO slett ikke interessert i. For busstreiken 2020 ble en suksess, og å se en fortsettelse av den i vår kan ikke NHO ha sett for seg som noe annet enn mer trøbbel.
For trøbbel laget NHO-sjef Ole Erik Almlid for seg selv med et krav om at arbeidstakerne skulle gå ned i lønn, vel vitende om at mellomoppgjør utelukkende handler om penger. Forsøket på å lukeparkere endte i massebulking og framstår i ettertid som et tariffpolitisk harakiri. Det virket egentlig som om Almlid ønsket at mellomoppgjøret skulle ende i sveltihel og fordervelse. Og de var nære på med så to absolutte standpunkt stående mot hverandre.
Almlid vet at LO strekker seg langt når en ikke krever mer enn null. Null var for øvrig NHOs krav til hovedoppgjøret for bare et halvt år siden. Men når nå LO gir NHO «null, null, null», er det ikke lenger godt nok. Typisk. Bedriften går så det suser med overskudd i alle bauger og kanter helt til lønnsoppgjøret kommer. Da er alle svarte tall blitt røde og økonomien så skakkjørt at det ikke kan gis noen form for lønnstillegg.
Årets mellomoppgjør er ikke over, men er det bussførernes del. Bussførerne er vant med magre lønnsoppgjør, og en vil helt sikkert også diskutere formålet med å holde lønnsforhandlingene gående dagen derpå når resultatet likevel blir minus kjøpekraft.
I 2021 er det hovedoppgjør igjen. Det kan vise seg at det er bussførernes evne og vilje å ta en fortsettelsesstreik som må til for å få løst bransjens hovedutfordringer knyttet til lønns- og arbeidsforhold. Bussbransjens arbeidsgivere i NHO og Spekter leverer neppe på døra neste år heller.
Frode Eriksen
Nestleder i bussklubben i
Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Fagforbundet