Tumlet ut av transe og tenkte at nå var alt i gang. Marit ringer halv fem; dra til bussgarasjen på Alnabru og hjelp til. Med fagrørsla ett eller annet sted i ryggmargen eller som en gammel sirkushest lukter sagflis lar jeg et ubarbert fjes være det som forlater heimen på en helt ukristelig tid en søndags morgen, jeg har jo turnusfri og det hele. På Alnabru stanses alle utgående busser, mens alle utegående busser styres hjem. Det hele går knirkefritt.

De første morgenfuglene dukker opp, bussførere klare for dagens jobb sklir rett inn i rollen med dagsaktuelle refleksvester. Den første fotografen dukker opp, kommer fra Fellesforbundets bla´ og han leter opp sine tillitsvalgte. Og så er det bare å vente. NRK og TV2 parkerer inn foran Unibuss tidligere hovedkontor på bussgarasjen på Alnabru og sørger for at alle morgenfuglene blir linselus på dagens første nyhetssendinger. Noen får sine 15 sekunder, andre sine replikker og for alle er det hele en noe surrealistisk hendelse. Ikke ofte de nasjonale nyhetene kommer i par til oss.

Bussen er vel som lokalavisa, den engasjerer alle når den ikke kommer. Kaffe drikkes og det uvanlige for bussførere i å ta det med ro med andre kolleger nytes i lange drag. Knapt noen stressede bussførere på Alnabru i dag, og trolig heller ikke på noen av østlandsområdets bussgarasjer, kanskje med unntak av spørsmålet om kaffen blir produsert hurtig nok.

Litt uorganisert ble den organiserte delen av arbeidskonfliktens første dag. Ikke alltid like hyggelig å informere uorganiserte arbeidskolleger at de ikke har en jobb å gå til. Vi kan jo ikke si hvor lenge, annet enn til vi vinner, og det kan ta sin stund! De organiserte arbeider heretter for fagforeningene og får sitt streikebidrag derfra. Kaoset glir sakte men sikkert over i en mer organisert fase i løpet av dagen. Stadig nye kommer til og får prøve streikevekstene, som stort sett består av en farge og en størrelse som alle må like.

Klubbleder Marit Sauge på TV2

Slik gikk nå dagen, og trege OSA-folk som ikke rakk å slutte på tida, rakk å få med seg en ny runde som linselus på TV2-nyhetene utpå kvelden. Og fikk på ny understreket hvorfor trauste bussførere sier at det er nå eller aldri. Vi hever sjelden røsten, men når det skjer, da er det alvor. Gamle lønnsløfter skal innfris, og bussførere skal slippe å bruke fritida på å sjekke busser som skal ut på veien. Vi vil ikke jobbe gratis, og når vi jobber skal vi ha betalt etter avtalen fra 13 år tilbake. En industriarbeiderlønn per ansatt.