«Jävlar, er du mongo eller?»

Publisert av Ola 13.08.2019

SatLinda
Av satiriske Linda

En illsint svenske med «I love Oslo»-caps står ved siden av meg og bruser med fjæra. Bak han står han utkårede som er av typen stereotypisk østtysk diskoskaster à la 1981. Det er fritt for å si at hun syntes jeg er like teit som hennes mann syntes.

Opptrinnet til denne opphetede diskusjonen handler igjen om min totalt manglende empati, kundeservice og intelligens. Noe jeg fikk forklart med blokkbokstaver og veivende armer av dette prakteksemplar fra andre siden av grensa. Ikke at jeg egentlig følte at den karakteristikken der falt i god jord hos meg, så er det vel en gang slik at kunden alltid har rett, eller?
Det startet nemlig med en smooth innseiling på Majorstuen holdeplass. Proppfull vogn som seg hør og bør på varme sommerdager og ikke minst enda fler på holdeplassen som ivret etter å komme på. Perfekt plassert på holdeplassen åpnes dørene som om St. Peter skulle ha gjort det selv. Lydige og rutinerte reisende stokket seg av og på trikken uten hverken slag og spark eller lugging. Noe man kaller vellykket i trikketerminologien.

Det verste rushet har ikke tatt til for fullt så vi får faktisk et par minutter regulering der fjernt på Oslo vest. Sola skinner og livet yrer rundt oss. Rent poetisk om jeg skulle få sagt det selv.

Det var da jeg gjorde mitt bekjentskap med den svenske armadaen som kom strenende over veien. «Var går linja 12?!», jeg blåser sigarettrøyken ut av munnviken for å ikke virke uhøflig å blåse den rett i ansiktet deres. Klistrer på «trikkefører Amundsen gliset» og forklarer sindig at det er jeg som er linje 12 med avgang om cirka ett minutt.

Og hva som skjedde videre har jeg fremdeles ikke klart å analysere meg frem til. Men tydeligvis fungerer kollektivtrafikk på en hel annen måte på andre siden av grensa. «Men i helvete! Vi skal til Aker brygge! Ikke Jernbanetorget!»

Det er liksom ingen logikk i utsagnet der så jeg prøver å forklare at Aker brygge er en stans på veien. Og at trikkene som oftest skilter med sluttdestinasjonen i skiltkassa. Men den skiltkasseforklaringa kunne jeg putte et visst sted tydeligvis. For de skulle til Aker brygge og da burde den trikken fortelle dem nettopp det. At det var 80 andre reisende som fikk god og nyttig informasjon at det var skifta 12 Jernbanetorget tok denne figuren rennafart og dreit i, metaforisk vel og merke.

Men til slutt får jeg overbevist dem at en fortsatt diskusjon hverken vil bringe dem til Jernbanetorget eller Aker brygge så de setter seg motvillig ned. Mens jeg, mongoen som jeg er, fortsetter turen og visualiserer i mitt indre øye størrelsen på skiltkassa som skal klare å vise alle stoppesteder på veien. Ikke minst flirer jeg litt og tenker at noen ganger kan det være greit å ikke rette irritasjonen over at du må ha med kona på storbyferie til Oslo over på trikkeføreren.

Det kan være at trikkeføreren skriver et satirisk lite innlegg om det i sin lokale fagforeningsblekke!