Ifb. den pågående pandemien så er det blitt innført et nytt begrep i det norske språk, nemlig «Den nye normalen». Spesielt innenfor kollektivtrafikken er dette begrepet mye brukt, ikke minst av Ruter. Diskusjonen går på hvorvidt kollektivtrafikken i Oslo skal tilføres de nødvendige midler for å opprettholde dagens tilbud eller om tilskuddene skal reduseres og tilbudet i takt med det.
Ruter har allerede flagget at de trenger nær en halv milliard kroner for å opprettholde dagens tilbud, selv om vi ser at passasjerene kommer tilbake, litt etter litt, hver uke og at vi i dag ser at vi i helgene er tilbake på nær sagt det samme nivået som vi var før pandemien (tilsvarende uke i 2019).
Mao. er det vanskelig å se for seg hva den «den nye normalen» innebærer.
I den anledningen uttalte Byråden for samferdsel for en liten tid tilbake at «Byrådet ville snu alle steiner» for å skaffe de nødvendige økonomiske midlene for å kunne opprettholde tilbudet på dagens nivå.
Vel, så veldig mange steiner er det nok ikke nødvendig å snu. Siden 2012 har Sporveien vært inne i en kontinuerlig effektiviseringsprosess og drifter i dag vår del av Oslo sitt kollektivtilbud ca. 1 milliard kroner billigere enn hva vi gjorde i 2012 og vi er nå inne i vår tredje strategiperiode (som skal vare frem til 2025) for ytterligere å effektivisere driften.
Dette er prosesser som har forgått i nært samarbeid mellom ledelsen i Sporveien, de ansatte og politikerne i Oslo.
Målet for den første effektiviseringsprosessen var å spare inn 2 mill. pr. uke i 200 uker, altså 400 millioner over en fireårsperiode.
Dette var hva Ruter hadde beregnet var innsparingspotensialet ved å konkurranseutsette Sporveien.
Ved periodens slutt hadde vi effektivisert med ca. 440 millioner, altså 40 millioner mer enn hva Ruter trodde var mulig ved å konkurranseutsette Sporveien og i dag har vi passert en milliard i årlig besparelse.
Beklageligvis har veldig lite av disse pengene kommet de kollektivreisende i Oslo til nytte. Vi har i den samme perioden sett at Ruter sine budsjetter har hatt en sterkt oppadgående kurve og nærmer seg nå 900 millioner i året fordelt på ca. 350 ansatte, det uten at Ruter produserer en eneste vognkilometer eller frakter en eneste passasjer. I tillegg kommer et stort antall konsulenter som koster Ruter mellom 150 og 200 millioner kroner i året, minst. Vi vet også at det med dagens organisering av kollektivtrafikken i Oslo gjøres mye dobbeltarbeid, bl.a. reiseplanlegger og driftssentraler osv., samt at det svis av masse penger på uenigheter mellom bestiller og utøverfunksjonen, som sågar havner i rettssystemet.
Vi vet også at Ruter i 2012 fikk i oppdrag å splitte opp og konkurranseutsette Sporveien (også legge ned Trikken).
Ikke noe av dette ble gjennomført (bl.a. takket være de tillitsvalgte i Sporveien) og dermed så er det en erkjennelse at Ruter sin «mission» mislyktes og det er etter mitt syn dermed betimelig å stille politikerne i Oslo og Viken spørsmålet “Hvordan forsvarer man at en bestillerfunksjon kan svi av snart en milliard kroner i året uten å produsere noe som helst?”
Og som også er så høye på seg selv at de i utgangspunktet ikke er interesserte i å være med på å gjøre sin del av jobben for å tilpasse sin egen drift for å kunne opprettholde dagens kollektivtilbud i Oslo og Viken.
Det er også svært provoserende for de ansatte i Sporveien å se at Ruter sin sjef Bernt Reitan Jensen går ut i landets aviser og proklamerer at de mangler 470 millioner kroner til å drifte kollektivtrafikken i Oslo, samtidig som de svir av en halv million kroner på et gjensynsparty for de ansatte i Ruter, hvor man bl.a. leide Bogstad gård og hvor stemningen etter sigende var svært god.
Og for å gjøre det helt klart, vi har ikke hatt noe tilsvarende i Sporveien, selv om vi faktisk i stor utstrekning har hatt ansatte som har møtt på jobb hver dag, møtt kunder og utsatt seg selv for smittefare ved å skulle ferdes i «det åpne rom».
Så derfor Sirin Stav, istedenfor å gå å lete etter penger under hver en stein, hvorfor ikke skjære ned på overføringene til Ruter og på den måten bidra til at de pengene Sporveien har effektivisert nå kan komme de kollektivreisende i Oslo til nytte. Det er ikke vanskeligere enn det.
Eller er det slik at Ruter for MDG er blitt en så viktig strategisk samarbeidspartner at man er redd for å ikke ha Ruter sin støtte i kampen for å omgjøre Oslo til en sykkelby og heller velger å ofre tilbudet til de kollektivreisende.
Og for dem som måtte lure, vi i Sporveien og de andre selskapene som tilbyr kollektivtjenester i Oslo og Viken er helt sikkert i stand til å ivareta de kollektivreisende i Oslo og Viken sine interesser på en minst like god måte som Ruter. Det skal heller ikke glemmes at det er de ulike kollektivselskapene i Oslo og Viken sin fortjeneste at kollektivtrafikken i vårt område har hatt en usedvanlig positiv utvikling de siste årene. Dette er ikke Ruter sin fortjeneste.
Og hva vi kunne fått til hvis de 100vis av millioner kroner vi har effektivisert for de siste årene hadde kommet de reisende til gode og ikke blitt skutt inn i et administrasjonsselskap som ikke produserer en eneste vognkilometer er det bare fantasien som setter grenser for.
Og husk; Sporveien har vært en viktig del av bybildet i Oslo siden 1875 og en foregangsbedrift innenfor «det grønne skiftet» siden vi byttet ut forurensende hestetransport med elektrifisering og det uten bistand fra Ruter, og er i dag i en mer solid situasjon enn det vi har vært noen gang.
Skrevet av:
Erling Dokken, leder PLK