Ved inngangen til årets mellomoppgjør fortalte NHOs tall at bussførerne tjente 91,8 prosent av industriarbeiderlønna. Og trolig vil det gjennomsnittlige lønnstillegget i 2018 og 2019 bli enda lavere enn tre kroner og differansen øke enda mer. Det skyldes at bussførernes tariff var knyttet til en bransje som har lokale forhandlinger.

Bussbransjen hadde lokale forhandlinger de også. I gamle dager. Før hele bransjen ble anbudsutsatt og de lokale avtalene effektivt torpedert. Hos oss i Unibuss har vaskere og verkstedarbeiderne fremdeles lokale lønnsoppgjør, men der er det nesten ikke noe å hente.

Bilde: Fagforbundets debatthefte for tariffoppgjøret 2020.

Når 40 prosent av årets lønnsramme på 3,2 prosent er beregnet tatt ut som lokale tillegg, må bussførerne bare stå og se på. Vi har riktignok et slags mellomoppgjør innbakt i hovedoppgjørene, men de virker heller ikke etter hensikten, dersom det var å ta igjen lønnsetterslepet.

I Unibuss ser en forøvrig tydelig hvor mye anbudspresset betyr for lønnsdannelsen. Vi er en del av et større konsern, Sporveien, der en har effektivisert smart. Sammen med fagforeningene har en klart å oppnå oppsiktsvekkende gode resultater, og Sporveien driver i dag 850 millioner kroner mer effektivt enn i 2012, uten at det har gått ut over de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Lønnsoppgjørene i Sporveien 2018 og 2019 viser at de Sporveisansatte som ikke er på anbud fikk generelle lønnstillegg i hovedoppgjøret i fjor på 11.200 kroner og ved mellomoppgjøret i år 14.250 kroner, tilsammen 25.450 kroner. Unibuss, også en del av Sporveien, men i en bransje som er på anbud fikk bussførerne tilsvarende 2.535 kroner og 9.262,5 kroner, til sammen 11.795,5 kroner. Differansen i de Sporveisansattes favør er 13.654,5 kroner, eller mer enn det dobbelte. Eller sju kroner timen fordelt over et normalarbeidsår. Og jeg kan ta med at Sporveien har en tjenestepensjonsordning med seks prosents innskudd fra første krone, mens bussførerne har så vidt over to prosent om en trekker det vi ikke får opptjening på og det lønnstrekket vi må tåle på to prosent til egen tjenestepensjon.

Resultatet er at vi går inn i et hovedoppgjør i 2020 med skyhøye forventninger til resultatet. Fagforbundets forhandlingsleder, Stein Gulbransen sa da også på LOs representantskapsmøte 23. april, der lønnsoppgjøret enstemmig ble banket igjennom, at

«...det er klart at med det utgangspunktet vi får før neste års oppgjør, hvis vi skal være i nærheten av å få et flertall for et resultat, så kommer vi til å sprenge alle rammer. Så denne forsamlingen er nødt, når de ikke klarte å komme med et kompensasjonstillegg i år, å gi noen muligheter for å gjøre noe for å ta igjen det etterslepet vi har fått gjennom denne tariffperioden 2018-2020.»

Kompensasjonstillegget var ment å bidra til at normallønnsavtaler ikke skulle bli hengende så mye etter som de blir i dag.

For i hovedoppgjøret i fjor fikk bussførerne såpass at vi gikk ned i lønn. Vi måtte ha 533 kroner mer utbetalt i måneden for å gå i null!

Tariffavtalen min virker ikke når jeg går ned i lønn, Gabrielsen. Og det lyder noe hult at LO til tross for dette vedtar at alle skal få reallønnsøkning. Alle har ikke fått reallønnsøkning. På langt nær.

For å oppfylle tariffavtalens målsetninger, slik de ble nedfelt i meklingsmannens møtebok i 2004 og 2006 blir rammene i frontfagsmodellen for trange. Bare en gang er lønnsmålet oppfylt. Det var da Bussbransjeavtalen ble innført for nye anbudskontrakter i 2008. Forøvrig også den eneste gangen lønnsoppgjøret har kommet i mål uten meklingsmannens hjelp.

Basert på årets prognoser vil industriarbeiderlønna i 2020 ligge rundt 493.000 kroner, mens bussførerne til sammenligning vil ligge rundt 439.000 kroner. Differansen er 54.217 kroner, eller en timelønn på 27,8 kroner. Jeg har egentlig ingen tro på at arbeidsgiversiden vil stå ved Bussbransjeavtalen og sånn uten videre gi oss en lønnsvekst på 12,35 prosent.

Hvis ikke LO kan støtte et krav i denne størrelsesorden er det fare for at Bussbransjeavtalen mister sitt preg som en reell tariffavtale for sin yrkesgruppe.

Bilde: Hans-Christian Gabrielsen. (Foto: Photo: Tore Sætre / Wikimedia)

Hjelp oss Hans-Christian Gabrielsen. Du er vårt siste håp!



Frode Eriksen
Nestleder Bussklubben, Oslo Sporveiers Arbeiderforening