Av Ola Floberg
Intervju i OSA-Sporet med Margrete Hansen (konserndirektør KAM) og Stine Kjelstadli (konsernjuridisk)
- 16. april var det Generalforsamling i Sporveien og Lan Marie Nguyen Berg ba styret i Sporveien om hvordan Oslomodellen skal implementeres. Også anskaffelsesstrategien. Du fikk jobben, Margrete?
Det er fordi jeg er potet! Men det er Juridisk og Innkjøp som er fagområdene på dette – sammen med utbygging som allerede gjør mye av dette. Det er disse enhetene som utreder og ser på konsekvensene.
- Går det lett eller er det vanskelig å få til?
Stine: Overordna er jo alle enige om at for eksempel kravet om antall underleverandører er bra. Men bestemmelsene er veldig detaljerte og ikke er tilpassa markedet så godt. Vi vil jo ikke komme i en situasjon hvor vi stiller for strenge krav.
Ett annet eksempel er antall lærlinger som vi skal ha krav om i kontraktene. Kravet er 10% lærlinger, men entreprenørene klarer kanskje bare 7% nå. Ambisjonen er 10%, men at det vurderes i hvert konkrete prosjekt. Vi må også vurdere hvor det er hensiktsmessig med lærlinger innen faggrupper – for eksempel sterkstrøm eller signal.
- Noen entreprenører har jo leid inn mye rart i de seinere åra. Dette er jo også tema i Samla plan (trikkeprosjektet), hvor mangel på entreprenører gjør at behovet for innleie øker.
Ja, det er stor forskjell på entreprenørene vi bruker. For eksempel er Skanska – som har 100 millioners kontrakter med Sporveien - ryddige og ordentlige. Men vi må stille de samme krava til alle entreprenører. Vi må ha en ambisjon og så trappe opp etterhvert.
Sporveien hadde endel av krava fra Oslomodellen inne i kontrakter allerede før Generalforsamlinga. Dette med lærlinger hadde vi inne og krav om bruk av håndtverkere hadde vi inne. Begrensning på antall underleverandører lå inne, men med to ledd. Krav til lønns- og arbeidsvilkår og språk har vi.
Forbud mot kontantbetaling og at lønn skal betales til bankkonto.
Det er flere år siden vi krevde at leverandører skal følge etisk regelverk i alle kontraktene våre.
Så vi mener vi ligger godt an allerede.
- På strategisamlinga (Styret i Sporveien) på Jeløya i august var jo dette tema og vi opplevde litt sutring angående dette. Har dere møtt mye motstand internt?
Nei. Tvert imot. Vi har egentlig følt av man vil implementere mer. Fra mange funksjoner og IE er veldig positiv til Oslomodellen. Generelt stor vilje.
- Hmm. Litt i motsetning til hva vi så på strategisamlinga?
Margrete: Det handler nok litt om kommunikasjon. Når vi i administrasjonen skal legge fram en sak for Styret er det viktig å få frem alle konsekvenser av implementeringen. For at Styret har fått det fulle bilde, så må vi beskrive at det har konsekvenser. Vi prøvde å få fram at Sporveien har stor grad av implementering.
Dette var også tema i Bedriftsforsamlingen, hvor vi prøvde å tydeliggjøre at for hver ting vi blir pålagt å gjøre som er fordyrende i forhold til det kommersielle handlingsrommet vårt, så gjør det at Sporveien drar på seg kostnader. Vi skal jo også drive effektivt, så det er en balansegang.
Stine: Vi er avhengig av at de mindre entreprenørene også følger med. De store er stort sett ikke noe problem. Vi må treffe de små også – som skal bygge en likeretterstasjon til 10-15 millioner.
Også det at vi må ha ett kontrollsystem og bruke resurser på dette. Vi skal sjekke kontrakter, lønnsutbetalinger og om de går på konto arbeidstaker har. Dette krever at vi har system på dette og folk til å utføre de fysiske kontrollene.
- Hva skjer framover nå?
Nå skal vi bruke litt tid på å sjekke vi hva de forskjellige etatene i kommunen gjør. Høre med Ruter hva de tenker og ta opp saken med eier i slutten av oktober. Uansett er vi godt i gang med å implementere Oslomodellen i Sporveien.