Ikke visste han da at den skulle bringe han rundt i det gamle Sovjetunionen, eller at han måtte betale en drosjesjåfør i Abkhasia ved Svartehavet en fet bestikkelse for ikke å bli overlevert til militære myndigheter.
Men etter 12 år og 30000 kilometer i bil, på sykkel, i drosje og på buss rundt om i forhenværende sovjetiske delstater, gav han til slutt ut sin første bok i 2015: Soviet bus stops I, der han over 192 sider presenterte 159 bussholdeplasser fra 13 av de tidligere sovjetiske statene.
I høst kom en ny utgave ut, Soviet bus stops II, etter et nytt maratonløp rundt om i det gamle sovjet. Denne gangen 19000 kilometer i Russland, Ukraina og Georgia, der over 10000 bilder til slutt ble redigert ned til nye 192 sider.
Felles for fotobøkene er hvordan Herwig viser at de sovjetiske arkitektene tilsynelatende ikke hadde noen begrensninger, verken kunstnerisk eller økonomisk når holdeplassene skulle utformes. Mange er de reneste kunstverk, ofte mer vakre og karakteristiske i form og uttrykk enn funksjonelle. I dag framstår holdeplassene for utenforstående som både nedslitte, rare, futuristiske, komiske, men også vakre.
Dette var mer enn busstopp. Her skulle en få andre inntrykk enn bare det å stirre på de standardiserte og kjedelige, men funksjonelle holdeplassene som vi som oftest tilbys her til lands.
Selv om flere av holdeplassene ikke lenger er i bruk, står de tilbake som monumenter over en svunnen tid, men også en tid som de siste årene har fått økt interesse med fokus på den sovjetiske arkitekturen, på både godt og vondt. Kjartan Fløgstads bok Trans-Sovjet Ekspress (Vigmostad & Bjørke) som kom ut tidligere i 2017, er et godt utgangspunkt for å få et grunnleggende innblikk i arkitekturen, akkurat 100 år etter revolusjonen.
En folkefinansiert testutgave av Soviet bus stops I kom ut i 2014, og etter at den ble utsolgt på kort tid, kom første ordinære utgave ut i 2015, utgitt av britiske Fuel Publishing. Også 2017-utgaven er det Fuel som utgir, etter at første bok både solgte bra og samtidig fikk gode kritikker.
Forordet i oppfølgeren er det arkitektur- og kulturkritiker i The Guardien, Owen Hatherley, som gir. Han beskriver hvordan Sovjetunionen lot arkitektene vise sovjetiske verdier i form av holdeplassenes utforming.
Bøkene er å få kjøpt i Norge, men du bør være forbredt på at dette er bestillingsvare. Tronsmo i Oslo er et brukbart tips om du ikke vil vente.
Vol I: ISBN 978-0-9931911-0-7.
Vol II: ISBN 978-0-9931911-8-3.
Se flere bilder på Facebook: Soviet Bus Stops, eller på Herwigs nettsted http://herwigphoto.com/
En versjon av denne omtalen stod på trykk i Omnibus 3/17.
Alle fotos: Christopher Herwig