1. Folketrygden/pensjon fra NAV.

I bunnen for alle - enten du har offentlig ytelsespensjon eller innskuddspensjon m.v. - ligger pensjon fra folketrygden.

I 2011 ble det innført ny alderspensjon i folketrygden. Viktige prinsipper i denne nye ordningen er "alle års opptjening" og "arbeidslinjen" samt individuelt utgangspunkt. Regelen om de 20 beste år falt bort og alle år i jobb skulle nå telles med.

Offentlige tjenestepensjonsordninger - inklusive Sporveiens - ble omfattet av regler om levealders justering (jo lengre gjennomsnittlig levealder for ditt årskull er jo mindre blir den årlige pensjonsutbetalingen) og indeksregulering (pensjon under opptjening reguleres med "frontfagsrammen"/gjennomsnittlig lønnsøkning (G-regulering (G = folketrygdens grunnbeløp)) og pensjon under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisutvikling.

Nytt opptjeningsprinsipp i ny folketrygd gjelder for alle som er født etter 1953. (De som er født i 1953 eller tidligere er fullt og helt på gammel folketrygd). Det er overgangsordning for de som født fom 1954 og tom 1962 (brøk), mens de som er født i 1963 eller senere er fullt og helt på ny folketrygd. Nytt opptjeningsprinsipp bygger på de pensjonsbeløp som du har opptjent og summen av dem i de år du har jobbet (som ved innskuddspensjon) og fordeling av pensjon på antall forventede leveår med utgangspunkt i når en starter å ta ut pensjon. Dog er pensjonen fra folketrygden livsvarig.

Fleksibel pensjonsalder fra 62-65 år og en kan fortsette å jobbe helt eller delvis.

For nærmere opplysninger om ny folketrygd, se NAV's nettsider.


2. Alderspensjon (gammel) fra Sporveiens offentlige tjenestepensjonsordning - livsvarig.

De som er omfattet av Sporveiens offentlige tjenestepensjonsordning er de som er ansatt pr. 31/3-2015 eller tidligere i pensjonsberettiget stilling og som ikke frivillig gikk over til Sporveiens nye innskuddsordning da pr. 01.04.2015. Det forutsetter også sammenhengende ansettelse siden. Helgedagsbetjening er alle på den nye innskuddsbaserte pensjonsordningen.

Vær klar over at alderspensjon fra Sporveiens (gamle) offentlige tjenestepensjonsordning ikke kan tas ut før ved hel eller delvis fratreden. Fra 67 år i Sporveien eller fra AFP 65 eller fra særaldersgrense (trafikkansatte 66/63 år). Dette blir annerledes i ny offentlig tjenestepensjon for de som omfattes av denne.

Vær OBS på at en må velge mellom å ta ut gammel AFP fra 62 eller senere (62-63) eller gå av med særalderspensjon.

70% brutto garanti ift gammel offentlig tjenestepensjon - forutsatt at en har 30 års opptjening og at alder og tjenestetid til sammen er 70 år - gjelder bare t.o.m for de som er født i 1958 eller tidligere. For alderskullene 1959 - 1962 gjelder en overgangsordning slik at bruttogarantien reduseres med 20% for hver årskull slik at de som er født i 1962 kun har 20% av garantien. For de som er født i 1963 eller senere (og er omfattet av ny offentlig pensjon) gjelder ingen prosentgaranti.
Vær OBS på at bruttogaranti på 70 prosent forutsetter at en tar ut folketrygd pensjon fra 67 år.

Pensjonen beregnes ut fra samlet medlemstid i offentlige pensjonsordninger (Sporveien er medlem av overføringsavtalen mellom offentlige pensjonsordninger). Pensjonen samordnes med folketrygden slik at en ved 67 år får først pensjon fra NAV (den 15. hver måned) og fra Oslo Pensjonsforsikring (OPF) den 20 hver måned (OPF administrer Sporveiens offentlige ytelsespensjon etter avtale med Sporveien).

Oppsatt pensjon: Hvis du slutter i Sporveien eller er meldt ut som følge av overgang til innskuddsbasert pensjon får du en oppsatt rettighet for de årene du har vært medlem. Det er krav om minst 3 år. For å få full pensjon er det krav om inntil 40 års opptjening.

2. B) Gammel offentlig AFP.

Dette er en førtidspensjon fra 62-67 år. (Den kan ikke kombineres med andre pensjonsinntekter som alderspensjon fra folketrygden og en må fratre (med AFP) får å få den.

Størrelsen er avhengig av opptjening i folketrygden. Kalles folketrygdberegnet AFP (det du ville fått fra folketrygden pluss 1700,- kr. pr. måned).

Beregnes dog som offentlig pensjon fra 65 år om dette er bedre.

Kan ikke kombineres med inntekt uten avkortning (kan kun tjene inntil kr. 15.000,- pr. år).


3. Ny offentlig tjenestepensjon for de som er født i 1963 eller senere.

I 2020 kom nye nye regler etter vedtak i Stortinget for hvordan alderspensjon skal tjenes opp og betales for offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere. Denne opptjeningsmåten er tilpasset endringene i folketrygden i 2011.

For inntekt opp til 7,1 G tjener en opp 5,7% av lønn i pensjonssparing hver måned.
For inntekt over 7,1 G og opp til 12 G tjener en opp 23,8% (En tjener ikke opp pensjon i folketrygden for inntekt over 7,1 G (kr. 880.599,-). (1 G pr. 01.05.2024 er kr 124.028,-)

Mange vil få offentlig pensjon beregnet etter reglene for gammel offentlig pensjon og deretter fra



3 B) Ny livsvarig offentlig AFP for de som er født i 1963 eller senere.

Offentlig AFP endres fra å være en førtidspensjonsordning til å bli en livsvarig tilleggspensjon. Det er med andre ord ikke lenger et krav om at du må slutte i jobben for å kunne få AFP.

Arbeidsgiver setter av 4,21 prosent av all lønn opp til 7,1 G. Livsvarig AFP beregnes ikke bare fra årene du har jobbet i det offentlige, men ut ifra all pensjonsgivende inntekt fra du var 13 til du blir 61 år.

Hvis du oppfyller vilkårene for AFP, kan du starte å ta ut AFP når du ønsker fra du fyller 62 år og frem til du fyller 70 år. Det utbetalte beløpet vil pga levealdersjusteringen øke for hver måned du venter med uttaket.

Når det gjelder de nærmere vilkår for å ta ut ny offentlig AFP fra 2025 så vises det til artikkel av Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag 29.10.24 lagt ut på OSA,s nettsider.


Du trenger ikke slutte å jobbe for å ta ut AFP. Etter at du har begynt å ta ut AFP kan du jobbe så mye du vil ve siden av uten at det påvirker pensjonen.

Livsvarig AFP vil for de fleste utgjøre et betydelig tillegg ift den pensjonen en får fra folketrygden samt den ordinære offentlige pensjonen.

Vær OBS på at dersom du slutter i en stilling som er omfattet av offentlig tjenestepensjon og AFP og begynner i en ny stilling som er omfattet av regler om privat pensjon (som innskuddspensjon) og privat AFP, så får du ikke med deg opptjente offentlige SAFP rettigheter. Har du da ikke mulighet til å opptjene privat AFP - 7 av 9 år før du blir 62 år - får du ikke rett til AFP.

Loven ny offentlig AFP er nå vedtatt av Stortinget og gjelder i utgangspunktet formelt kun ansatte som er omfattet av en lovbestemt pensjonsordning, dvs Statens Pensjonskasse. Alle offentlig pensjonsordninger som er på overføringsavtalen - som Sporveiens offentlige pensjonsordning - forutsettes i hovedsak å følge de sammen regler som i Statens Pensjonskasse. Reglene/vedtektene for Sporveiens offentlige pensjonsordning må derfor justeres og tilpasses de nye regler/bestemmelser før de gjelder i Sporveien.

Det første årskullet som kan søke ny livsvarig offentlig AFP er 1963 kullet som blir 62 år i 2025, dvs at de kan søke fra den måneden de blir 62 år i 2025.

4. Nye endringer i pensjonssystemet.

Stortinget vedtok på nyåret 2024 en rekke endringer. De som er født i 1964 eller senere må påregne å jobbe lengre for å få omtrent samme pensjon som tidligere årskull.

Normal pensjonsalder er i dag 67 år, men du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år. Fra og med 1964 - kullet vil tidspunktet du kan ta ut alderspensjon øke i takt med forventet levealder. I praksis innebærer dette at pensjonsalderen økes med ca 1,5 måned for hvert år og med ca ett år for hvert 10 år.

Arbeidstakere beholder sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger like lenge som det er forventet at de står i jobb.

Andre endringer er at det skal etableres en "sliterordning" i folketrygden etter modell av sliterordningen i privat AFP. Den kan gi opp til 30.000,- kr. pr. år for de som pensjonerer seg tidlig.

Alderspensjonen for uføre skal styrkes ved at de delvis skjermes for levealdersjusteringen og ved at det kommer et skjermingstillegg for årskullene 1954-62.

Minstesatsene skal heretter reguleres i takt med lønnsveksten.

Pensjonssystemet skal evalueres hvert 10 år for å følge med på utviklingen i den sosiale og økonomiske bærekraften. Dermed åpnes det for justeringer.

04.11.2024
Odd Sverre Norrøne