Oppmøte var på Jernbanetorget grytidlig på morran. Noen ganske få «kunder» hadde fremdeles ikke fått med seg busstreiken, og ble geleidet til raskeste reisemåte, som oftest trikken. Spørsmålet som gikk igjen var hvor lenge dette varer. Og det korrekte svaret er «til kampen er vunnet». I alle arbeidskonflikters første fase er konfliktnivået høyt, men argumentasjonen bør ikke være slik at en ikke kan jobbe sammen på et senere tidspunkt.

For en streik er ikke evigvarende, eller som Wikipedia skriver «er en organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål.» Leser en litt til kan se «Streik er i mange land hvor arbeidere har en svake rettigheter en ulovlig aksjonsform.» I Norge har arbeiderne sterke rettigheter og streik i dette landet er hjemlet i arbeidstvistloven for privat sektor og tjenestetvistloven i offentlig sektor.

Men som sagt går en hardt ut fra starten, og budskapet om at bussene ikke gikk mandag morgen var åpenbart gått hjem. På Jernbanetorget var det få som måtte geleides og de morgengrettnes tilstedeværende var betydelig overdrevet. Noen få spurte om hvorfor og sånn, og fikk sine svar. Noen hilste uoppfordret og gryntet med knappe ord sin støtte, men de aller fleste trasket bare taust av gårde raskeste vei til dagens gjøremål. På Jernbanetorget ble tendenser til kø raskt fjernet av neste trikk.

Jeg skrev brev til LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i fjor. «Tariffavtalen min virker ikke!» åpnet jeg med (les det her: https://osa-sporveien.no/nytt/aktuelt/generelt/tariffavtalen-min-virker-ikke). Jeg skrev til Gabrielsen for å få hans hjelp å få tariffavtalen min til å virke. Jeg gikk jo ned i lønn, noe som sikkert ikke var meningen, men jeg tviler på at det var et uhell, og ville ha LO-lederens hjelp til å ordne opp. På vegne av alle bussførere avsluttet jeg med «Hjelp oss Hans-Christian Gabrielsen. Du er vårt siste håp!»

I dag dukket han opp ved bussgarasjen til Unibuss på Alnabru, med en hale av pressefolk og Fellesforbundets leder Jørn Eggum på slep. Og i dag ble brevet besvart. For på Alnabru sa Gabrielsen at vår yrkesgruppe var blitt hengende etter lønnsmessig og forsikret oss om at vi hadde hele hovedorganisasjonen i ryggen, og kalte streiken for «rettferdig».

Må Kraften være med deg!