Vi har en stolt historie og mange titalls av år med kamper for like rettigheter i bedriften. Allikevel er det et sted vi fremdeles står på stedet hvil og et sted vi fremdeles ikke klarer å endre en vedvarende ukultur som i all hovedsak rammer unge, kvinnelige kollegaer. Uønsket seksuell oppmerksomhet - ofte fra eldre mannlige kollegaer.

Jeg vil påstå at de strukturelle linjene er på plass men i det daglige blir uønsket seksuell oppmerksomhet et tabubelagt og vondt tema å snakke om. Ikke kun i vår bedrift, men i samfunnet for øvrig. Som kvinne er man opplært til å «takle det» eller så skal det feies det bort som «ingenting». Dette til tross for at vi i dag lever i et samfunn som skal være preget av inkludering og åpenhet. Og dersom man tar til orde for å si i fra møter man kanskje en vaklende og litt usikker motpart som er usikker på hvordan det skal eller bør behandles. En usikkerhet som ikke er basert på motstand, men uvitenhet om hvordan man kan gå frem for å ivareta alle involverte parter.

Det handler ikke om at vi mangler etikk og moral. Men mange ganger er det vanskelig både for tillitsvalgte og ledere å vite akkurat hvilke kriterier som gjelder for hva som skal være «innafor» eller hva som skal defineres som et overtramp når en kvinne henvender seg om en hendelse som oppleves ubehagelig. Det er nemlig et bredt spekter av overtramp som føles vondt, uten at det kanskje er så graverende som de tilfellene vi leste om under MeToo bevegelsen for kort tid siden. Dette gjør at noen kvinner føler en større usikkerhet rundt sine opplevelser og ved neste veiskille heller velger å holde det for seg selv, siden man begynner å tvile på om egne analyser av en gitt situasjon er riktig.

Målet er at vi ikke skal ha kvinner som stiller på jobb med en klump i magen eller nesten mister pusten om en viss kollega dukker opp på pauserommet eller i et møte. Og dessverre har vi i dag altfor mange hvor arbeidshverdagen utspiller seg nettopp slik og vi er altfor langt unna å nå den berømte målstreken.

Intensjonen fra avsenderen kan være alt fra en dårlig spøk til frynsete moral. Men når mottakeren opplever det ubehagelig og vondt, så er det uten diskusjon et overtramp uavhengig hvor edle intensjonene til avsenderen er. Og våre mannlige kollegaer må forstå dette. Våre ledere må forstå dette og også våre tillitsvalgte. Sannheten er aldri objektiv selv om løsningene ofte kan være det.

Vi må ha en økt bevissthet at den oppførselen vi viser på sosiale medier kan være greit i en vennegjeng. Men om man uoppfordret sender dette videre til nye, unge kollegaer kan opplevelsen bli både vond og vanskelig å takle. Vi lever alle i en rolle på arbeidsplassen der alder, ansiennitet, sosial status eller funksjon på arbeid er en medvirkende faktor. Er man en voksen mann med flere års ansiennitet i bedriften, bør man være var med å sende over «morsomme» filmsnutter med seksuelt eller tvetydig innhold til en ny, ung kvinnelig kollega. Man skal tenke seg om to ganger dersom man har en lederrolle og ytrer en seksuelt ladet morsom kommentar over møtebordet eller på kontoret. Mottakeren vil i de fleste tilfelles oppleve det som ugreit og vanskelig at mennesker i en maktposisjon eller overordna rolle gir signaler man ikke ønsker.

For vi har historisk nok av eksempler på grove overtramp. Vi har kvinner som har blitt utsatt for svært tydelig seksuell trakassering på arbeid. Jeg velger å tro at dette i all hovedsak har blitt tatt tak i på en riktig og god måte. Men i dagens digitaliserte samfunn og vår hektiske hverdag, er det enda viktigere at vi bevisstgjøres våre handlinger og vår egen posisjon ovenfor yngre eller nye kvinnelige kollegaer. Tvilsomme meldinger og kommentarer er faktisk med på å gjøre det flotte arbeidsmiljøet vårt dårligere. Sporveien er et godt sted og jobbe. Men det kan bli bedre. Vi kan alle tenke gjennom egne ytringer og hentydninger ovenfor våre kollegaer, slik at ingen skal møte med vondt i magen ved arbeidsdagens start.

Det må være greit at vi kvinner sier klart i fra at om en melding eller kommentar oppleves som uønsket eller grenseoverskridende. Det vil ikke kun sette standarden for hvordan vi kan skape en arbeidshverdag som er god for alle, men det vil også være viktig for å gjøre kvinner sterkere i møte med uønsket seksuell oppmerksomhet. Men det viktigste poenget er at man starter med seg selv, og reflekterer over om man egentlig bør si den kommentaren til den nye kvinnelige kollegaen. Er det egentlig morsomt å sende seksuelt ladede meldinger eller filmsnutter, eller kanskje den ikke bør deles i det hele tatt.

Ta hensyn og vis forståelse at selv om intensjonen er god, kan opplevelsen i andre enden være en helt annen.