Et av de viktigste forutsetningene for et velfungerende demokrati er også nettopp at vi har ytringsfrihet. Uten frie ytringer eller meningsdannelser forsvinner også grunnlaget for et velfungerende demokrati. Ikke minst er det viktig for at vi skal kunne tilegne oss fri og usensurert informasjon om tingenes tilstand. For en opplyst befolkning er viktig for at man har de riktige premissene i samfunnsdebatten for videreutvikling av demokratiet og våre demokratiske prosesser.

Den siste tiden har internett avisen Resett blitt dratt frem i søkelyset. Det er flere saker som er bakgrunn for nettopp dette. Det mest graverende er hvordan de påberoper seg ytringsfrihetens rett for å la sine kommentarfelt flomme over av hatefulle og innvandringsfiendtlige holdninger. Spesielt i etterkant av New Zeeland massakren, der Resetts lesere nærmest opphøyet terroristenes handlinger. Det som i etterkant har skjedd er at Resett nå beskyldes for å bryte med rasisme paragrafen i Norsk lov, der det eksplisitt poengteres at hatefulle og rasistiske ytringer faktisk er en straffbar handling.

Etter selv å ha vært inne og lest både kommentarer og artikler, må jeg si meg enig i at nivået på diskusjonene og de ytringene som kommer til syne her ikke bare er moralsk forkastelige, men bryter utvilsomt med norsk lov. Det er for meg uforståelig at deres reaksjon på denne kritikken er at de har rett til å skape et rom for sine lesere der de kan dele oppfatninger og oppfordringer og kaller det ytringsfrihet. For innvandringsfiendtlige masser som er å finne på steder som Resett, er det tydelig at man ikke har en spesielt god evne til selvrefleksjon om hva man her nører opp under. Rasisme og hatefulle utspill mot store grupper mennesker syntes å være helt uproblematisk for redaktøren i Resett, det samme at ens tilhengere glorifiserer massemordere og terrorister som har muslimske mål. Selv ikke det virker å være problematisk.

Men i den endeløse argumentasjonen fra Resett om deres rett til å ytre seg, gir det oss faktisk anledning til å stille et veldig viktig spørsmål. For hvor stor ytringsfrihet skal vi egentlig ha, og hva vil konsekvensene av en total ytringsfrihet være for et samfunn som vårt? Hvordan vil vår fremtid som samfunn og individer da bli?

I dag reguleres ytringsfriheten, og det er ikke et eneste land i verden som har full ytringsfrihet. Selv om det høres ut som en eller annen statsmakt sitter med sitt klamme grep rundt befolkningen og sensurer hva som er lov og ikke å ytre seg om, så er det i det fleste vestlige land nettopp det som er grunnsteinen i ytringsfriheten. Et fullt frislipp av ytringer vil gi rom ekstremisme og rasisme på en måte vårt samfunn aldri tidligere har opplevd. For å dumme det ned kan man si at man da ender opp med et moralsk anarki som åpner opp for en legitim diskriminering av innvandrergrupper, kvinner, homofile, kristne, muslimer, handikappede og mange fler. For det en total ytringsfrihet gir oss, er ikke retten til kun å ytre oss hatefullt om innvandrere, men om individer og grupper fra alle samfunnslag og da helt uten regulering og konsekvenser. Veien til ekstremisme blir da skremmende kort. Loven som i dag beskytter oss mot rasisme og diskriminering vil ikke lenger være gjeldende og demokratiet og friheten vi i dag har vil få et helt annet innhold.

Derfor må vi være årvåkne når grupper og organisasjoner krever sin rett til å ytre seg hatefullt og diskriminerende i det offentlige rom. Jeg vil tørre å påstå at samfunnet er altfor dårlige på å faktisk presisere at en full ytringsfrihet ikke er noe vi ønsker eller noe disse gruppene faktisk har rett eller krav på. Politikere, samfunnsdebattanter og andre blir ofte stilt litt til veggs når rasistiske grupperinger kaster ytringsfrihets-kortet i bordet for å legitimere sine utspill. Nettopp denne handlingslammelsen skaper et rom for disse gruppene som vi skal være veldig forsiktig med å gjøre.

Enkelt grupper som for eksempel SIAN, Stopp Islamiseringen Av Norge, er et stjerneeksempel på nettopp dette. Deres hovedmål er å stanse Islam fra å «ta over Norge» siden de anser Islam som en trussel mot det norske demokratiet og den norske grunnloven. Jeg vil presisere her at poenget er ikke om islam er negativt eller ikke, men det handler om at de retter seg mot en spesifikk gruppe på bakgrunn av religion. Noe som er et brudd med både den norske grunnloven og norsk lov. Tydeligvis et irrelevant faktum for SIAN og deres tilhengere. Men det faktum at de gjemmer seg bak deres rett til å ytre seg og deres mål om å redde det norske demokratiet, gjør at det for mange er vanskelig å slå ned på utsagnene eller aktivitetene de bedriver. Men uansett hvor mye sminke du kaster på ei ku så er det og blir det ei ku. Det samme gjelder rasisme!

FrP er godt kjent som innvandringsfiendtlige, og gikk i tidlig vår ut med det sensasjonelle budskapet at takket være innvandring i Norge så øker forskjellene. Den gjengse nordmann får mindre å rutte med mens våre nye landsmenn velter seg i statlig støtte, mens de handler luksus biler over en lav sko. Ironisk når det nettopp er FrP som de siste 5 årene har kuttet i velferdsordningene våre slik at de som har minst får enda mindre. Hvordan kan det da være at det er innvandrere som er årsaken? Poenget med å dra frem nettopp FrP og deres innvandringsfiendtlige utspill, er nettopp at de legitimerer rasistiske grupperinger som SIAN og andre. De operer i grenseland hva kildekritikk og ytring gjelder, noe som Listhaug saken ble et tydelig eksempel på. Isteden for at det ble en kraftig debatt rundt ytringsfrihet og ytringsfrihetens begrensninger, endte vi opp med «Offerlammet Listhaug» som ble kastet ut av det gode selskap.

Sakte men sikkert blir vi som samfunn mer og mer tolerante for hatefulle ytringer. For diskriminerende adferd og uttalelser mot både individer og grupper. Alt for at vi ikke skal innskrenke ytringsfriheten og sette demokratiet i fare. Problemet er at det er det motsatte som skjer. Ved at vi tillater rasisme i det offentlige rom, så degraderer vi oss selv til skyttergravs debatter som aldri fører med seg annet enn en enda tydeligere polarisering i samfunnsdebatten. Alle grupper må stilles til ansvar for det budskapet de deler. De holdningene de står inne for og hva konsekvensene av et frislipp vil være.

Det er ikke ytringsfriheten som er under angrep, men ytringsansvaret vårt. Vi kan ikke tillate oss å slippe enhver rasistisk eller hatefull ideologi til uten konsekvenser. For hva slags samfunn vil vi da ende opp med? I dagens Norge trenger vi sober debatt rundt nettopp integrering. Vi trenger å se objektivt på de problemer og utfordringer vi har foran oss og hvordan dette kan løses best mulig for alle parter. Uten å «sende folk tilbake der de kom fra» eller med åpne grenser og uregulert innvandring. Derfor må vi åpne opp øynene for hva vår ytringsfrihet skal innebære og gjelder den for alle? Har man en rett til å diskriminere, dømme og henge ut grupper og individer kun på bakgrunn av deres religion eller etnisitet?

Vi må se fremover. Vi må se konsekvensene av de tendensene som i dag vokser frem, og hva vi legger til rette for i årene som kommer. For våre barn og våre barns barn skyld.


"Først kom de for å ta kommunistene
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke kommunist.

Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene,
Men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke fagforeningsmedlem.

Så kom de for å ta jødene og sigøynerne,
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke jøde eller sigøyner.

Så kom de for å ta de homofile,
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke homofil.

Da de kom for å ta meg,
var det ingen igjen som kunne protestere."


Martin Niemuller
Martin Niemuller var en tysk prest og antinazist som satt i konsentrasjonsleir i Tyskland fra 1937 -1945

Tekst av Linda Amundsen.