Medlemmer jobber på spreng i kulda
I Unibuss jobbes det nå på spreng for at passasjerene skal oppleve minst mulig konsekvenser av dette anbudet før neste kuldeperiode og resten av vinteren, samtidig som de sørger for at transporten skal bli utslippsfri.

Vi har lite å være stolte av etter at det var anbud som ble valgt for grønne innkjøp av tjeneste. I seg selv er anbud ufornuftig i et teknologisk skifte, fordi ruter gjennom tjenestekjøp fra operatører sørger for at kjøper inn uprøvd nyteknologisk materiell.

Verktøykassa
ruter har ikke i sitt arbeid vektlagt å bruke alle virkemidler, som for eksempel bruk av riktig kompetanse for å bidra til å skape positive resultater for klima og miljø. Å drive under paraplyen i Sporveiskonsernet – uten anbud – ville vært det viktigste verktøyet for å nå målene som er satt om utslippsfrihet.

I Sporveien er det jevnlig involvering og ansvarliggjøring av kompetente folk fordi vi har kunnskap om hvilke løsninger som virker i kollektivtrafikken, og hvilke funksjonskrav som trengs for å utvikle de mest klima- og naturvennlige løsningene for Oslo.

I tillegg snakker Sporveien (og OSA) med bransjeforeninger, brukerorganisasjoner, forskningsmiljøer, miljøer for næringsutvikling og myndigheter.

Medvirkning fra ansatte
OSA ha reist kritikk om at anbudsregimet ikke åpner for medvirkning fra ansatte hos operatørene. Og det stemmer! ruter har gjennom anbudssystemet utformet krav til sjåførsikkerhet i anbud som ikke gir god nok sikkerhet til førerne. Det er viktig for OSA å si at Unibuss ikke har marginer til å innfri god nok sikkerhet til sjåførene sine i anbudsprosessen og ikke kan bruke den kompetansen aktivt når det gjelder for eksempel elbusser. Ansattes kunnskap og erfaring blir i liten grad hensyntatt.

Omleggingen er gjort for fort
Tilbake i 2017 startet Unibuss og andre forsiktig med en toårig pilot med elbusser for å skaffe innsikt og erfaring med å kjøpe og starte opp utslippsfri kollektivtransport. Som en forlengelse av piloten ble det i 2019 anskaffet 70 elbusser på endringsordrer på eksisterende busskontrakter med de samme tre operatørene for å få erfaring med drift. Dette ga oss så mye felles læring at Oslo allerede da burde stoppa galskapen. Men det stoppa ikke. Innfasingen av elbusser har blitt gjort kontrakt for kontrakt gjennom anbud og nyteknologisk optimisme.  

Manglende forberedelser og oppfølging
For å kjøpe denne typen materiell må det gode forprosjekter til. Bussene skal passe i byen, passasjerene, førerne, hvor målet skal være nullutslipp.

I Sporveien brukes flere arenaer for å kommunisere. Vi slipper å debriefe etter konkurranse og arrangere bransjesamlinger, men har mye dialog i forbindelse med en anskaffelse, og det foregår god kvalitetssikring, tilbuddokumentene er godt gjennomarbeida av kompetente folk på strøm og trenger ikke dra på allverdens utenlandsturer før vi starter direkte forhandlingene med tilbydere. Alt dette gjør at Sporveismodellen fungerer best til å forberede, gjennomføre og følge opp en slik anskaffelse.

Den raske omstillingen til utslippsfri kollektivtransport krever tett samarbeid og en løsningsorientert tilnærming som vi har i Sporveien når det gjelder strøm.

Anbud har ikke ført til bedre tjenester og en renere by 
Enkelt forklart mener vi at anbud som metode har gitt innbyggerne i Oslo et mye mer byråkratisk og dyrere tilbud enn de ville fått hvis bussen blir drifta i egenregi.

Ingen ønsker seg tilbake til dieselbussene med de store utslippene dette innebærer – og tilhørende dårlig luftkvalitet for byens innbyggere. Hadde vi kjørt dagens flåte med dieselbusser, ville det ha medført en økning på 35 000 tonn CO2 ekvivalenter utslipp. I tillegg ville vi hatt store utslipp av NOX og svoveldioksid med tilhørende dårlig luftkvalitet. På de kaldeste dagene vi har hatt nå i det siste, har folk med astma og lungeproblemer blitt advart mot å gå ut på grunn av helsefaren luften utgjør. Det skjer, selv om nesten hele bussflåten i Oslo kjører på el (sitat Skarsbø Moen). OSA mener derfor at det er viktig at Oslo ikke sløser bort verdifulle ressurser med dobbeltbyråkrati gjennom anbud og nyteknologisk optimisme.

Omfattende plan
Nå krever OSA at det jobbes med en omfattende plan sammen med en rekke partier for at bussen skal komme til rett tidspunkt, året rundt, uansett vær i hele Oslo og Akershus. Også når det er kuldeperioder. Det må skje uten anbudsregimet, i Sporveien med Sporveismodellen. Det er det politiske ansvaret vårt!




Dessuten:
NRK meldte 12. januar at det inntil nå er 6.000 innstilte avganger. Med bøteregimet (15.000 kr pr innstilte i Indre by) i anbudskontraktene betyr det 90.000.000 kroner i bøter til busselskapene! Det hjelper jo på egenkapitalen til administrasjonsselskapet.

Kontrakten Indre by sier (https://ruter.no/contentassets/):
20.4.3 Gebyr ved innstilt avgang
20.4.3.1 Ved innstilling av en avgang, jf. vedlegg 1, kapittel 6, vil Oppdragsgiver kunne ilegge et gebyr på kr. 15 000 pr. avgang. En avgang regnes som innstilt selv om den kjøres ved bistand fra Oppdragsgivers øvrige avtaler.

...og:
20.4.3.2 Ved brudd på bestemmelsene i vedlegg 1, punkt 9.2.1.1 kan Oppdragsgiver ilegge et gebyr
på kr. 50 000 for brudd på varslingsplikten.


Aftenposten kommentator Andreas Slettholm 11. januar 2024:
“Ansvarspulveriseringen. Det er det aller mest irriterende med oppsplitting og anbudsutsetting i offentlig sektor.
Sist demonstrert av kulden som tar knekken på busstilbudet i Oslo-området.
Kundene tror kanskje problemet er at bussene ikke går. Men direktør for samfunnskontakt Elisabeth Skarsbø Moen i Ruter forklarer at det egentlig handler om at «leveransen ikke er i tråd med tilbudet».“
aftenposten.no/meninger/kommentar/

Bare så det er sagt: OSA er for ny teknologi og OSA er veldig for en by med helt utslippsfri kollektivtransport. Men: i 2023 blei Oslos største teknologiske eksperiment innen kollektivtransporten igangsatt. Anbudet indre by starta i drift med 183 sprak nye batteribusser med masse ny digital teknologi. Anbudet la ikke til rette for nok testing av batteriteknologi, materiell eller tid og ressurser til opplæring i organisasjonen. 500 førere skulle på kort tid få ny arbeidsgiver.

Tillitsvalgt Frode Eriksen 12. januar i Avisa Oslo:
“Spørsmålet er jo ikke om vi skal ha elektriske busser eller ikke. Spørsmålet er på hvilken måte de skulle innfases. Byråkratene i Ruter fikk siste ord, fremfor fagfolka som kan dette og jobber med slikt hver dag. Jeg forstår selvsagt at Ruter mener at Ruters løsning er best og hadde jeg hatt Moens jobb hadde jeg ganske sikkert ment akkurat det samme som henne.
Den enkleste for Moen er å intet beklage og heller be om mer tålmodighet. Å be de som venter på en buss i minus 15 grader om mer tålmodighet må være en tøff øvelse.
Det finnes sikkert noen i bystyre eller fylkesting som vil kreve en uavhengig granskning eller i det minste en evaluering av de siste dagers hendelser, inkludert Ruters rolle og anbudssystemets ansvarsfragmentering. Vi på gølvet ser fram til det og vil naturligvis bidra til en slik granskning på alle mulige måter.”



Det jobber mye bra folk i administrasjonsselskapene. OSA angriper anbudsmodellen politikerne har valgt.