OSA-Sporet - Om rasisme og dørholding

Publisert av Ola 14.07.2018

Kenneth_BarekstenKenneth Bareksten
Av Kenneth Bareksten
Dørholding er et stort problem på T-banens rutenett i dag. Ofte blir enkelte ruter svært forsinket til stor irritasjon fra både medpassasjerer og førere. Man må likevel spørre seg om handlingen kan trekkes ut i et videre perspektiv om samhold og integrering.

Høsten 2017 lanserte Human Rights Service (HRS) en fotokampanje. Det ble oppfordret til å dokumentere hvordan norske verdier bevisst blir forsøkt overtatt av «Islamsk terror». Det oppsiktsvekkende resultatet, etter noen måneder, viste et bilde av tre kvinner på en bussholdeplass med handleposer, og et betongfundament utenfor kjøpesenteret Oslo City, såkalte Koranklosser.

 

I følge HRS opererer de etter demokratiske prinsipper. På nettsiden kan vi lese at «integrering og inkludering skal baseres på demokratiets bærebjelker, som likestilling mellom kjønn, likeverd mellom mennesker uavhengig av nasjonal, etnisk, sosial, kaste-, stamme- eller klanbakgrunn.» Med dette utgangspunktet burde alle områder i et levende multikulturelt samfunn være dekket. Det bør likevel stilles spørsmål ved tolkingen av prinsippet om likeverd. Og spesielt når privatpersoner blir fotografert på åpen gate som representanter for en bølge av fiendtlige islamister.

 

Datatilsynet beskriver slike fotografier som situasjonsbilder. De kan publiseres uten samtykke, så lenge bildene er harmløse og ikke krenkende. Mødrene på bussholdeplassen virker harmløse nok, men historisk har vi opplevd dette tidligere. For 78 år siden gikk mange jøder, homofile, funksjonshemmede, tatere, og andre som ikke hørte inn i et samfunn basert på spesifikke retningslinjer, en usikker fremtid i møte. De ble også kartlagt og forografert.

 

Om det nå er snakk om handlende mødre eller betongklosser, har HRS rett i én ting. Betongklossene er plassert utenfor Oslo City for å hindre terror. Men at det dreier seg om et tiltak mot et radikalisert islamsk terrorangrep, har vi per dags dato ingen referansepunkter til. Det eneste terroranslaget vi har hatt på norsk jord siden andre verdenskrig, er utført av Anders Behring Breivik. En mann med et verdensbilde som urovekkende nok, virker til å sammenfalle med HRS og mange av deres kjernelesere.

 

Så hvordan har HRS fått en slik oppslutning? En av grunnene handler om tilgang til informasjon. Nettsteder som Document.no og rights.no, føyer seg etter en internasjonal trend. De siste årene har det dukket opp et internettfenomen som kalles «alt-right». Fenomenet, som har blitt lenket til nettsteder som Breitbart, 4Chan og 8Chan, kjennetegnes ofte av islamofobi og nasjonalisme, i tillegg til dette sympati for nynazisme, homofobi og hvit favorisering.

 

Samfunnsviterne inviterte 10. november til Premiss 2017, en konferanse nettopp om ytringer på nett. Forskningsgruppa Politikk, demokrati og sivilsamfunn kom frem til at ekstreme nettsteder gjerne vektlegger og søker fakta som underbygger det ståstedet man allerede har fra før. De kaller det et ekkokammer. Innenfor disse kamrene er det lett og oppildnes til å tro, at det i gatene på Grønland og Tøyen, står afrikanske menn i kø for å voldta norske kvinner.

 

Ekkokammereffekten kan vi også se i et bredere norsk mediebilde. I rikspressen er det stadig ytringer som ikke er faktabasert. I juni 2018 kan vi lese Sylvi Listhaugs begrunnelse for at beboerne på St. Halvardhjemmet, et gamlehjem drevet av Kirkens Bymisjon, ble flyttet til Ullerntunet. Det ble påstått at beboerne ble tvangsflyttet for å «huse tilreisende romfolk som kommer til Norge for å tigge og drive kriminalitet.» FrPs Carl I. Hagen og Aina Stenersen hev seg raskt på, men da saken ble faktasjekket, og det ikke overaskende viste seg å være helt feil, ble ekkokammeret taust.

 

Tøyen er et mikrokosmos. På torget finnes asiatisk wok og sushi, thailandske lunsjretter, en tyrkisk slakter, i tillegg til bibliotek, bokhandel, bakeri. Det er næring og ernæring i et symbiotisk forhold til hverandre. Nillu, han som tigger utenfor Tøyen T-banestasjon, har en interessant livshistorie. For å høre den må man sette av litt tid, kanskje ta en prat over en kaffekopp.

 

Så hvordan har fotokampanjen virket? Intensjonen bak var å dokumentere spliden i det norske samfunn, der norske kjerneverdier befinner seg i en kulturkrig. Hvordan HRS og FrP velger å tolke både bilder og statistikk, er ikke godt å si, men det er vanskelig å måle effekten her på Tøyen. På T-banen i Oslo kan man daglig se innvandrere holde dørene til etniske nordmenn og omvendt, slik at de skal rekke å stige ombord. Muligens til stor irritasjon for førerne, men overført i et større perspektiv, også ganske gledelig. Dette vitner nemlig om det motsatte av profetiene til FrP og HRS.