II. Tariffoppgjør og likelønnskampen.
Reell likestilling forutsetter økonomisk likestilling! Hvis alle jobbet heltid i 2018, ville kvinner i gjennomsnitt hatt 87,1 % av menns lønn. Deltid og midlertidige stillinger rammer kvinner i større grad enn menn, og overtid- og bonusordninger øker skjevheten, slik at ulikheten er mye større enn 87,1 % om vi ser på faktisk utbetalt lønn.
Den regjeringsoppnevnte Likelønnskommisjonen 2006-2008 foreslo en likelønnspott til et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. Forslaget om 3 milliarder kroner vil være en god begynnelse.
Arbeidsløsheten er fortsatt uakseptabelt høy og andelen av befolkningen (15 – 74 år) som er sysselsatte har gått ned. Før den økonomiske krisa i 2009 var andelen sysselsatte 72 %. SSB-tall fra 3. januar 2020 viser at 108.000 (3,8 % av arbeidsstyrken) var arbeidsløse, og andel sysselsatte var så lav som 67,5 %. Høyrekrefter har til enhver tid brukt arbeidsløshet som et middel for å disiplinere arbeidsfolk og fagorganiserte fra å stille klare krav til høyere lønn og bedre arbeidsvilkår.
Bilde fra Trhkonf (Flickr)
Trondheimskonferansen 2020 oppfordrer fagbevegelsens organisasjonsledd
1. til å bekjempe ulik lønn både mellom langtidsutdanna og andre yrkesgrupper i privat og offentlig sektor. Lønnspolitikken skal bygge på lik status og lik lønn for arbeid av lik verdi på tvers av kvinne- og mannsdominerte yrker. Likelønnsaksjonene fra 2018 må styrkes og videreføres med nye aksjoner.
2. til å kreve at Regjeringen / Stortinget avsetter ekstraordinære likelønnspotter i offentlig sektor ved de kommende tariffoppgjør, og at arbeidslivets parter forhandler fordelingen av disse.
3. til å kjempe for å avvikle individuelle og «trynefaktorbaserte» lokale lønnssystemer i offentlig sektor.
4. til å prioritere lønnsgarantiordninger med reguleringsmekanismer for å oppnå likelønn i privat sektor. For å sikre at lavtlønns- og likelønnstillegg treffer riktig, må disse tilleggene basere seg på den enkeltes lønn i de ulike tariffavtalene. Ikke på de ulike bransjenes gjennomsnittlige lønnsnivå.
5. til å prioritere krav om gradvis å innføre 6-timersdag/30-timersuke med full lønnskompensasjon ved å kreve 1/2 time kortere normalarbeidsdag i hvert av tariffoppgjørene 2022, 2024 og 2026.
6. til å kreve lovfesting av 37,5 timers uke for å harmoniseres dagens lovbestemmelser med nåværende tarifferte arbeidstid.
7. til å møte misbruk av tvungen lønnsnemnd med å videreføre streiken dersom arbeidskonflikten ikke setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare.