I skyggene av nedbrutte ruiner og ødelagte minareter, vil ramadan i Gaza være en test som de aldri vil glemme. For 1,8 milliarder muslimer verden over er ramadan en tid for åndelig refleksjon, fellesskap og faste fra soloppgang til solnedgang. Men for de 2,3 millionene i Gaza representerer denne hellige måneden en kamp om overlevelse. I 6 måneder har Israel bombet Gaza sønder sammen, og nå står hungersnøden for tur.  

I motsetning til deres trosfeller rundt om i verden, som velger å faste, på grunn av sin religiøse praksis, har innbyggerne i Gaza ingen valg. Faste for dem er ikke et spørsmål om tro, men en brutal realitet drevet av mangel på mat, sikkerhet og rent vann – et resultat som har forvandlet deres hjem til et fengsel av sult og fortvilelse.  

Gaza står i dag ved et dystert veiskille, hvor mesteparten av palestinerne lider av sult, og 80% befinner seg i en tilstand av fullstendig hungersnød ifølge FN. Situasjonen er verst i Gazas nordlige deler, hvor 300 000 mennesker kjemper for å overleve blant ruinene av det som en gang var deres hjem. Verdenssamfunnet står på sidelinjen, og ser bilder av utsultede barn. 

Israel har gjennomført en rekke groteske tiltak som har forsterket denne nøden. Ved å ødelegge bakerier og matproduksjonssentre, stengt tilgang til rent vann og alle inn- og utførsler av varer og hjelpemidler, har Israel effektivt kvalt Gazas evne til å forsørge seg selv. Dette er tiltak som, i tillegg til å forårsake umiddelbar nød, også legger grunnlaget for langvarige helseproblemer og systematisk form for etnisk rensning. 

Mest skremmende er hvordan den israelske staten har stoppet nødhjelp fra internasjonale hjelpeorganisasjoner. I slutten av februar samlet hundrevis av mennesker seg for å tilgang til mel. Den israelske hæren skjøt over 155 mennesker, og kjørte med tanks over de døde og skadede forteller øyevitner.  

Midt i denne desperasjonen, har imidlertid Gazas befolkning vist en bemerkelsesverdig motstandsdyktighet og tro. Til tross for ødeleggelsen av nesten alle moskeene i området, samles de troende i ruiner for å be, og søker åndelig trøst i en tid hvor fysisk næring er sårt mangelfull. Disse samlingene er ikke bare et uttrykk for religiøs hengivenhet, men også et kraftfullt symbol på motstand og overlevelse som har kostet 35 000 palestinske liv. 

Vi befinner oss er i et moralsk forfall. Palestinerne utsettes for politisk og humanitær forskjellsbehandling. Hvis dette var en befolkning som befant seg i Europa og lignet på oss, hadde vi reagert annerledes.