Av André Riseng, trikken
Vi tok med Linda, leder for Studie- og agitasjonsutvalget i OSA med ut på stedets pub for å snakke litt om utfordringene som kommer i framtida. Vi setter oss på et bord innerst i lokalet.
- Ok. Hvis jeg sier teknologiutvikling, trikk og selvkjørende kollektivtransport hva sier du da?
- Mennesker som forurenser, mennesker som trenger mat, mennesker som trenger jobb, og lønn og et sted og bo. Skjønner du? Verden må være av, for og med mennesker. Hvis ikke? Hva er poenget med noe som helst.
- Så du stiller deg positiv til teknologisk utvikling?
- Teknologisk utvikling har historisk sett gitt flere arbeidsplasser enn den har tatt. Det interessante er ikke den teknologiske utviklingen i seg selv, men politikken som føres. Hvem skal den teknologiske utviklingen gjelde for? Alle eller bare for en liten gruppe. All denne teknologien er jo ment for å gjøre ting enklere for folk. Hvilke folk er det vi snakker om? Hvordan forbereder vi oss og posisjonerer oss i forhold til disse tingene?
- Hva tenker du om fagforening oppi alt dette?
- Fagforening blir viktigere enn noen gang, på alle nivåer. Den største utfordringen vi ser i dag er at forskjellene øker. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Hvem skal gjøre noe med det? Hvem skal nå ut til folk og fortelle dem konsekvensene av hva de stemmer på, av det å vise engasjement kontra det å gi faen. Vi trenger flere tillitsvalgte. Mange flere tillitsvalgte, alt må begynne fra bånn av. De som sitter i maktposisjoner må alltid vite at det er folk som følger med og som lurer på hva som skjer. Uten engasjement fra medlemmene er fagforeninga død. Det er felleskapet som skal styre og lede utviklingen. Ikke de som sitter på toppen. Det krever mye. Det krever at folk tar ansvar. Det er viktig, det har det alltid vært.
- Hva tenker du er viktig i forhold til det å få inn nye og engasjerte tillitsvalgte?
- Vi må fokusere på medlemmene. Aldri glemme at det er dem vi er her for. Vi trenger mennesker som evner å tenke litt utenfor sin egen navle. Det er fryktelig lett å havne der at man er seg selv nok. Det er skummelt.
- Og helt konkret tenker du da på?
- Skolering, kurs, infomøter, vi kan begynne der. Folk må vite hva som skjer og det er vår oppgave og nå ut til nyansatte og nye medlemmer. Om vi begynner å ta medlemmene våre for gitt, ja da... Vi må ikke gjøre det. Vi må ikke tro at det er en selvfølge å være medlem av OSA, vi må tørre å utfordre oss selv på de viktige punktene. Jeg har akkurat holdt mitt første introkurs nå nettopp. For en herlig gjeng. Om fagforeninga ikke leverer som helhet så forsvinner de, det kan jeg love deg. Og det har vi simpelthen ikke råd til. Enkelt og greit. Det handler om alt fra de store sakene som å unngå privatisering og å beholde de godene vi har i dag på denne fantastiske arbeidsplassen til det å være der når enkeltmedlemmer føler seg urettferdig behandlet av bedriften eller om de lurer på noe. Alle ledd i organisasjonen er viktig, men engasjementet må komme fra bånn av og oppover. Ikke ovenfra og ned.