Jeg har en avtale i dag, og det viste du. Jeg tenkte kanskje vi skulle droppe den dumme avtalen med Kåre i dag. Du har aldri hatt noe imot at jeg spiser middag med Kåre. Nei men nå er det snart valg og Kåre stemmer Høyre. Jeg ser helst at du blir her i kveld, vi kan kose oss, også skal jeg overbevise deg om at du må stemme rødt.

Alle trikkeførere, både du og jeg og alle andre stemmer rødt. Er det det dette handler om spør han og slår ut med armene. Som om det ikke er viktig sier hun og slår like arrogant ut med armene tilbake.

Jeg vet hva du tenker sier hun. Du har snakket om bærekraftig utvikling, skatteletter og næringspolitikk i det siste som om du skulle vært skutt ut av fitta på en Frp- satan. I bunn og grunn er jeg redd du har blitt forgiftet, du har latt deg lokke inn i en tankegang, og som din kone ser jeg det som min plikt og lokke deg tilbake på trygg grunn. Og jeg er faktisk ganske god på å lokke sier hun, blunker, åpner vinen og setter seg.

Du har rett sier han. Jeg skal stemme Høyre. Et samfunn der folk kan sykemelde seg i vilden sky og få årevis med trillepermisjon er ikke bærekraftig. Noen må skape en kake for at en kake skal kunne deles. En kake kommer ikke av seg selv. Og ikke bare det, du viste om denne avtalen, du vet at kåre og jeg alltid spiser middag sammen siste torsdag i hver måned.

Ti stille med den kaken er du grei og kom og sett deg. Nei sier han. Du skjønner ikke hvordan ting henger sammen. Du skjønner ikke at om alle bare skal få og få og få så blir det ingenting igjen. Skatteletter er et viktig verktøy for at ikke store norske selskaper skal forsvinne ut at landet. Når land rundt oss senker skattene må vi gjøre det samme. Du skjønner det sier han og venter. Dessuten denne illusjonen om økte forskjeller, at det er roten til alt ondt, jeg er lei. Jeg er for økte forskjeller og at folk må kjempe litt for å klare seg, de gir økt produktivitet, kaken blir større og det blir mer og dele. De som skaper får mest, de som ikke skaper for mer enn de ellers ville fått, selv om forskjellene øker betyr ikke det at folk får det dårligere, alle får det bedre, er det så vanskelig å begripe. Dette pratet om økte forskjeller, har ikke rot i noe annet enn ren misunnelse.

Når det gjelder trikken, synes du virkelig tre måneders utdannelse skal gi like høy lønn som en som har studert i fem år for å bli ingeniør. Vi må akseptere vår plass sier han. Du blir her sier hun, på gråten. Jeg drar til avtalen. Jeg bryter ikke avtaler, det vet du.

Han ser bakhodet på Kåre, det tynne hvite håret hans, den spisse nesen treffer nesten sausen i det han bøyer seg ned for å smatte på sølvskjeen. Hva lager du? Entrecote fra Strøm Larsen med Balsamicosaus og rødløk. Han skjenker i et glass vin og gir ham. Også er det grønsaker til, dampede asparges og gulerøtter.

Du virker oppskaket sier Kåre og ser på ham. Jeg hadde en krangel med Renate før jeg dro, om politikk. Politikk er som skapt for romantiske øyeblikk sier han og ler. Hun skjønner seg ikke på bærekraftig utvikling hun skjønner ikke at alle må bidra om vi skal møte utfordringene vi står overfor på en konkurransedyktig måte. Kåre finner frem et fat og ber Frank sette seg og slappe av. Vi skal komme til bunns i alt dette. Han legger på de to tallerkenen, heller i vin i glassene og sier at først vil han vite hvordan sausen smaker. Meget god svarer han. Kjøttet har ligget i ovnen i fem timer sier Kåre. Det er det som er trikset, først steker du kjøttet på full gass i et par minutter på hver side, så legger du det i ovnen på svak varme, litt over 70 grader i, han venter. I så lang tid som mulig. Pakket inn i aluminiumsfolie.

Veldig godt svarer Frank. De skåler med munnen full av mat, spiser og ler, spiser mer, helt til det er tomt, og puster ut.

Så dere hadde kranglet? Ja, Renate skjønner seg ikke på politikk. Men det gjør altså du spør den spisse tynne stemmen. Jeg har skjønt et par poenger ja for å si det sånn. Så du har bestemt deg for hva du skal stemme? I år blir det Høyre sier Frank. Høyre sier Kåre. Det fagforeningsvennlige og trikkevennlige Høyre? Det gjelder å se ting i en større sammenheng, det har du selv sagt.

Kåre begynner å si De, han blir fokusert og som ved et trylleslag er det som å se den gamle mannen bli tretti år yngre og ligne seg selv fra alle de debatter han har deltatt i som ung, energisk og kampvillig. Vet De hva som fasinerer meg med demokratiet sier han. Frank ser på ham med store øyne. At alle samfunnslag har sin rett til å stemme. Jeg for eksempel er en rik mann, ikke for å virke nedlatende men jeg stemmer Høyre ut ifra mine egne interesser. På samme måte som en arbeider stemmer ut ifra sine. I mine øyne er det det som får demokratiet til å fungere. Dersom alle skulle stemt ut ifra det du kaller større perspektiver ville hele vårt politiske system bukket under. Folk flest har ikke grunnlag for eller kunnskap nok til å sette seg inn i disse større sammenhenger. Det er kun ved at folk stemmer på det de selv mener er best for seg at den demokratiske nasjon overlever. Ved at man enkelt og greit setter seg ned og leser partiprogrammer, og ikke bare lytter til alle mulige debattprogrammer. Selv mener jeg det burde være en eksamen for å få lov å stemme. Når jeg hører folk man kaller arbeidere, stemme på Høyre eller Frp så får jeg oppriktig vondt.

Men du stemmer jo ut ifra det du kaller en større sammenheng avbryter Frank. Hør her unge mann. De skal ikke la dem lokke til å tro noe annet en at verden vil fungere best dersom folk handler ut ifra sine egne interesser. Dersom folk gjør det de mener er best for seg selv. Man er sin egen lykkes smed. Han tar på seg et par sorte briller og de store øynene hans virker blanke. Ledelsen er klar i sin sak sier Frank. - Dersom trikken skal kunne fortsette å utvikle seg produktivt er man avhengig av å la alt bli mer effektivt, hvis ikke kommer alt til å stoppe. De sier at den eneste måten å kunne fortsette på er mer effektivisering, der er de helt tydelige.

Så det sier de. Kåre ler og reiser seg, tar med seg de tomme tallerkenene og går bort til vasken. Han mumler noe. Hva spør Frank. Politikk har en tendens til å få frem det verste i folk. Hva mener du med det?

Kåre setter seg igjen og sier at han skal prøve å gjøre det så enkelt som mulig. Er De arbeider stemmer De på et parti som støtter fagforeninger. Er man rik og driver eget stemmer man Høyre. På den måten vil alle få sin stemme, og vi vil ende opp i et rettferdig samfunn som faktisk gjenspeiler interessene til hvert enkelt individ. De rike trenger ikke nødvendigvis støtte de svake, eller arbeidere om du vil. Er det mange nok arbeidere vil de klare seg selv, gjennom å stå sammen. Da er det plutselig de sterke og vellykkede som er i mindretall og motsatt. De må fatte og begripe at de ikke må stemme høyre, de stemmer på et parti som ikke vil dem vel unge mann.

Hva mener du jeg burde stemme spør Frank. Stem SV da er De på den sikre siden. SV? Men du hater SV? Jeg liker ikke SV fordi de vil gi meg økt skatt, de vil gi meg mindre penger mellom hendene. Kommer det som noen overraskelse på dem at jeg er glad i å beskytte mine penger? På samme måte burde De være like interessert i å beskytte deres fagforening, selve grunnlaget for din og din kones eksistens. Tenk litt egoistisk legger han til, jeg kan gi Dem et par knep hvis De trenger.

Frank løfter hånden. Men hva hvis de rike blir i flertall i samfunnet? Hva hvis alle kan bli rike, er ikke det en god ting. Dette med kaken og det å skape. Kåre holder hånden opp. Den dagen en arbeidsgiver går tom for arbeidere er han ferdig. Så langt jeg kan se vil arbeiderne alltid være i flertall, og må ikke finne på (han sier finne på med trykk, slik som han er kjent for, dramatisk og engasjert) og begynne å skade seg selv ved ta fra seg selv goder som er opparbeidet gjennom en lang og bitter kamp.

Men du stemmer Høyre. Jeg stemmer på det partiet som er best for meg og mer eller mindre krever at De gjør det samme. Jeg vil be Dem gå hjem til Deres kone og fortelle henne at hun har rett. I kjølvannet av en slik handling kan kvinner bli meget fornøyde og forvandle seg til engler på et blunk, der min er faring.

Frank kommer hjem og finner Renate sittende i sofaen med bena opp under seg. Hatt det hyggelig spør hun. Frank setter seg ved siden av henne og sier at han er lei seg. Jeg burde ikke dratt på den dumme middagen. Kåre er vel og bra, men du har rett. Hva faen. Renate ser på ham. Hva faen er det du virker så jævla overbevist for?

Jeg har bare skjønt alt du har sagt, jeg gir deg rett. Det gjør du faen ikke, sier Renate, hun reiser seg og hiver en pute på ham. Din jævla judas.

Faksimile fra "Kakao" som Sporet har trykka i fjor