Valgkamp og politiske prioriteringer
Ola: LO i Oslo er jo veldig aktive i valgkampen. Hva er fokuset i brosjyra i år?
Ingunn: I år skal vi ha med artikler der vi snakker med vanlige folk om hvordan politikken virker i hverdagen. Vi vil løfte fram retten til fast arbeid – det gir trygghet og mulighet til å planlegge livet. Regjeringa Solberg letta på reglene for midlertidige ansettelser, men vi fikk snudd det med den regjeringa vi har nå. Det er viktig å minne folk på forskjellen – tryggheta du får med fast jobb er enorm.
Ola: Ja, det er jo grunnlaget for å kunne betale regninga og bo trygt.
Ingunn: Nettopp. Og så har vi tannhelse – det er en viktig sak for mange. Eldre med dårlig råd slutter å gå til tannlegen, og det går ut over helsa. Vi jobber også med boligpolitikk – vi ønsker at det skal bli lettere å leie, uten store egenandeler. Det handler om å kunne bo der du jobber.
Ola: Mange i Sporveien bor jo langt unna og pendler inn. Det er ikke enkelt å etablere seg i Oslo.
Ingunn: Nei, og det er urimelig at bolig stiger 800 000 i året bare fordi du har råd til å eie. Rundt 200 000 arbeidere i Oslo har ikke råd til å bo her. Vi var med å starte boligsamvirkene – forløperen til OBOS – men nå har OBOS blitt en pengemaskin. Vi må tilbake til tanken om boliger for folk flest.

Internasjonalt arbeid og solidaritet
Ola: Fagbevegelsen har også sterke internasjonale bånd?
Ingunn: Ja, vi fikk besøk fra søsterforeninga i Berlin i juni. Vi snakka om hvordan fagbevegelsen møter høyreradikalisme. Tyskland har sterke demokratiske prinsipper etter nazismen. Vi jobber også med Palestina – støtter fagforeninger der. Og vi har langvarig samarbeid med Havanna. Var der i mars og holdt seminar. Cuba åpner opp, men sliter økonomisk på grunn av USAs blokade.

Sykelønn og arbeidslivsmodellen
Ola: Sykelønna har vært mye diskutert?
Ingunn: Den blei lovfesta i 1978, men har vært under press. Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv skulle styrke forebygging, men det har ikke skjedd. Arbeidsgiversida har ikke gjort nok. STAMI viser at forebyggende arbeid har avtatt. Det er idiotisk å kutte sykelønn – dårlig arbeidsmiljø koster mer.
Ola: Vi merker at det kan være tungt i Sporveien også å få til for eksempel tilrettelegging. Hvordan står det til med arbeidslivsmodellen?
Ingunn: Vi har en lang vei å gå. Offentlig sektor er ofte dårligere enn privat til å tilrettelegge. I Sporveien sliter vi med å få folk på arbeidsavklaringspenger inn i arbeid. Tillitsvalgte og verneombud må bidra – kunnskapen finnes hos Arbeidstilsynet og STAMI.

Ulikhet, høyresida og unge velgere
Ola: Mange LO-medlemmer stemmer på høyresida. Hvordan når vi dem?
Ingunn: Mange føler seg ikke sett. De blir lett bytte for retorikken til Listhaug og Erna. Vi må bygge velferdssamfunn med gratis utdanning og offentlig sektor som fungerer. De rikeste må bidra mer – det er de som har fått mest. Ulikhetene øker, og det er farlig.
Ola: Vi snakker om unge menn – de stemmer FrP fordi de vil ha lavere skatt og beholde mer sjøl.
Ingunn: Ja, og det er en enkel tanke. Men hvis du ikke betaler skatt, får du heller ikke velferd. Det offentlige tilbudet blir dårligere, og da er det bare de rikeste som har råd til det private. Vi må forklare at fellesskapsløsninger gir trygghet for alle.

Demokrati og kampen mot høyreekstremisme
Ola: Frykter du fascismen?
Ingunn: Jeg frykter at store forskjeller kan bli grobunn for det. Vi har opplevd terror her – vi må ikke kimse av det. Det viktigste vi kan gjøre er å bygge samfunn der folk respekterer hverandre. Vi må ha antirasistiske fellesskap og opplysning. Historien viser oss hva som skjer når vi ikke passer på.
Ola: Det er klassepolitikk.
Ingunn: Ja, og vanlige folk taper ofte i møte med høyresidas politikk. Vi må velge side – det er ikke likegyldig hvem du stemmer på. Venstresida har gjort mye for barnehager, fritidsordninger og trygghet. Det gir mer igjen enn de små skattelettene høyresida lover.