Allerede i 2017 ble jobben starta med å skrive en ny historiebok om foreninga, som i hovedsak skulle ta for seg foreninga gjennom de siste 25 årene. Spesielt viktig for oss har vært å belyse de kampene som foreninga har hatt i 18 år, under et borgerlig styre her i hovedstaden. Styret og årsmøtet i OSA valgte å få inn eksterne til å skrive denne historieboka. Grunnen var at vi skulle unngå å få et navlebeskuende perspektiv på egen forening. Her har forfatterne gjort en kjempe jobb, og vi er veldig fornøyde med å få en objektiv fremstilling av foreninga av noen utenfra. Her vil jeg spesielt rette en stor honnør til Idar Helle og Paul Bjerke fra DeFacto, som har gjort et imponerende forarbeid. Ikke minst skal også fotograf Linda Bournane Engelberth ha all ære for flotte bilder av både tillitsvalgte og medlemmer i OSA.

I skrivende stund har jeg vært leder av foreninga i 14 år, og sittet i Sporveisstyret i snart 20 år. Det har ikke bare vært en dans på roser med høye smørbrød. Men det har vært harde politiske kamper og interne kamper med direktører som sloss på alle nivåer. De aller fleste kampene har blitt vunnet. Mye på grunn av den store medlemsmassen vi har, på over 80% organiserte, og faglig kompetanse fra både medlemmer og tillitsvalgte som har vært viktig i argumenteringen ovenfor politiske miljøer og egne direktører. Ikke minst ser vi at det har vært en styrke og trygghet for oss som forening og være en del av større organisasjoner som Fagforbundet og LO. I fare for å virke sentimental, vil jeg også rette en stor takk til dem på vegne av foreninga for all hjelp og støtte i gjennom alle år. Men når jeg ser tilbake på de siste 14 årene som jeg har sittet som leder av foreninga, er jeg mest stolt over at vi fremdeles har klart å holde fellesskapslinja. At vi fremdeles har tillitsvalgte som er engasjert i solidariske prosjekter både i og langt på utsiden av Sporveien.

Medlemsmassen til OSA består i dag av utallige ulike kulturer, etnisiteter, religioner, aldre, legninger og funksjonshemminger. Det er også vår oppgave å bidra til at alle våre medlemmer skal ivaretas her i Sporveien, og ikke oppleve diskriminering på grunn av bakgrunn eller hvem der er. Derfor engasjerer vi oss også like mye i den øvrige samfunnsdebatten, for å være en del av å skape et mer inkluderende Oslo, som gjør at vi alle kan ha trygge rammer rundt oss både på jobb og i hverdagen ellers. Og for å gjøre det helt klart, OSA har null toleranse ovenfor rasisme og diskriminering!

Nå ser vi frem til jubileumsfesten 24. august på Kjeholmen, der alle medlemmer er invitert. Ikke minst har vi invitert våre politiske «motstandere» også. Selv om det er tidlig kan jeg røpe til dere lesere, at den 10 oktober har foreninga fått en invitasjon til Oslo Rådhus, der både foreningens tillitsvalgte og medlemmer er bedt på en offisiell og høytidelig markering av 125 års jubileet. Vi ser det sånn at dette er en ære å bli invitert, og vi ser også at foreninga er en maktfaktor i å utvikle en god politikk for kollektivtrafikken i Oslo.

Avslutningsvis vil jeg rette den største takken av alle, til dere medlemmer. Dere som lojalt står sammen med oss i tykt og tynt. Som stiller oss til veggs når vi bommer og er de vi virkelig kan stole på og lene oss på «når det brenner på dass». Vi vet også at det er mange medlemmer der ute som setter pris på foreninga og alle de ulike tillitsvalgte når livet kanskje ikke spiller på lag og man trenger en hjelpende hånd. Takk til alle som bidro i intervjuer til historieboka. Takk til 1. nestleder Ola Floberg som har holdt i trådene for å samordne all informasjon og bakgrunnsstoff til boka og som har brukt timevis av egen fritid på å få dette i havn. Takk til alle dere som stilte opp på bilder og alle dere andre som hver dag bidrar på deres måte til at foreninga lever videre.

Gratulerer alle sammen, og husk vi er sterkest når vi kjemper sammen!