Du er født det året men hvor er du født?
Jeg er oslogutt. Født på Rikshospitalet. Bodde først på Vestli, så på Frogner og seinere vokst opp på Bestum. Så jeg er vestkantgutt.
Vestkantgutt, ja… Gikk du folkeskolen der da?
Ja. Har bodd på Bestum siden jeg var tre til jeg var tjue år. Så har jeg bodd i utlandet da…
Du har bodd i utlandet?
Jeg har bodd i både Saudi-Arabia og Tsjekkia. Seinere bodde jeg ett halvt år i Brasil. Var med i en solidaritetsbrigade med Latinamerikagruppene, med de jordløses bevegelse.
Det sitter vel i?
Det var jo ikke ferie, men jeg bodde hos en familie som okkuperte jord. Landarbeidere som ikke har jord. De har ingenting bortsett fra arbeidskraft. Når jeg kom fra Norge hadde heller ikke jeg så mye annet å tilby enn arbeidskraft. Det prega meg ikke så mye som noen andre, fordi jeg allerede hadde vært på venstresida og i AUF noen år. Jeg hadde lyst til å gjøre noe konkret. Det var vel idealisme.
Faren i huset hadde solgt popkorn og kaffe på gata i 14 år og mora hadde gått fra hus til hus og spurt om hun kunne vaske. Det var ustabil inntekt. Bevegelsen okkuperte en, i norsk målestokk, gigantisk gård. Den ene halvdelen skulle bli naturreservat og den andre skulle deles opp i 327 småbruk og fordeles. Tryggheten en jordlapp gir betyr frihet for familien.
Du nevnte AUF. Er det der din politiske bakgrunn kommer fra?
Jeg blei med i AUF i 93, da var jeg 16 år.
Men hva gjorde at en sekstenåring valgte AUF?
Jeg blei interessert i politikk og da jeg var fjorten var det en trener i friidretten som var sekstiåtter og flere av de vi trena med begynte å snakke politikk. De aller fleste var på venstresida. Ett par var Unge Høyre. Under valgkampen i 93 deltok jeg på ett informasjonsmøte og da var det gjort. Jeg fikk en følelse av å bli med på noe viktig. Engasjement!
Du har permisjon fra jobb i LO? Samfunnspolitisk avdeling, hva er det?
Det er en avdeling i LO som gir LO-ledelsen råd i større samfunnsspørsmål som arbeidsmarkedspolitikk, statsbudsjetter, skattesystemer, finans, energispørsmål og også internasjonal skattelovgivning. Dette er ting som LO-medlemmer ikke jobber med til daglig, men som de merker for eksempel hvis de jobber på ett sykehjem og merker hvordan kommuneøkonomien er. Eller det kan være ett eller annet EU-direktiv som LO må mene noe om. Eller pensjonsspørsmål, som er veldig aktuelt.
I 2007 valgte du å si ja til plass i bystyret og blei valgt inn. Og du er nå inne i din tredje periode. Arbeiderpartiet vant med 32 prosent og gikk i byråd med SV og MDG i samarbeid med Rødt. Samtidig som sosialdemokratiske partier er i krise i hele Europa. Hva tenker du om det?
Jeg tenker at de sosialdemokratiske verdiene fortsatt står sterkt, i hvert fall i Skandinavia. Folk er opptatt av rettferdig fordeling, at velferdsstaten skal fungere og ett godt arbeidsliv. I motsetning til i USA hvor det er en debatt om dette er bra eller ikke.
Men jeg tror innvandringen som har kommet til Europa de siste førti åra er problematisk for mange. Noen er åpenbart rasister, mens andre mener det er dramatisk og ønsker en annen politikk. De synes sosialdemokratiet er for liberalt og ikke til å stole på i disse spørsmålene.
Så er det det at de siste førti-femti åra har det for mange av de sosialdemokratiske partiene vært viktig å bygge opp under EU og samarbeidet i EU. Og mange av de partiene har glemt at EU skal være ett virkemiddel, og ikke ett mål i seg selv. Det tror jeg plager de tyske sosialdemokratene en del. Vi så i valgkampen nå i høst. De gjorde ett sterkere Europa til en hovedsak rett og slett. Jeg tror ikke folk i Europa er skeptiske til eller vil at EU skal nedlegges. Men lojaliteten til systemet blir for stor i forhold til de man vil representere.
Du mener at elitene styrer? De politiske og byråkratiske?
Ja. Medlemsmassen i Arbeiderpartiet har endret seg. Det er mange som meg, utdanna folk, som ikke er klassiske arbeidere. Som helt åpenbart har andre perspektiver, hvor lønna kanskje ikke er så høy og jobbsikkerheten mindre. Da får du andre perspektiver enn folk med høyere utdanning. Da blir språket ett annet, vi snakker forskjellig.
Mener du klassetilhørighet da?
Folk liker jo å stemme på folk de kjenner seg igjen i. Arbeiderpartiet skal først og fremst være ett parti for vanlige lønnsmottagere i Norge. Det er de vi er til for. Samtidig har vanlige lønnsmottagere forandra seg ganske mye. Før var det industriarbeideren med kona hans, som var hjemme. Nå er det større mangfoldighet. Se innenfor servicenæringen hvor det er ett problem for LO å organisere folk. Det er der andelen av de fagorganiserte går nedover.
Men midt i den sosialdemokratiske krisa klarte Arbeiderpartiet å vinne valget i Oslo i 2015. På blant annet innføring av eiendomsskatt. Har Oslo fått ny politisk linje?
I programarbeidet var det stor motvilje mot å innføre eiendomsskatt. Flertallet trodde det ikke gikk å vinne valg med en sånn skatt. Men vi måtte vise våre velgere og byens befolkning at det gikk an å lage budsjetter som var realistiske.
Ett annet poeng var at det ikke var lenge siden flyktningkrisa, hvor folk fortsatt hadde god stemning på å ta vare på hverandre. Det er en verdi på venstresida generelt som gjorde seg gjeldene i valget 2015. Samtidig hadde ikke høyresiden en eneste sak! Vi hadde tydelige saker som folk var opptatt av. Barnehageplasser visste vi var ett problem og sykehjem er noe folk bryr seg om og som vi ville gjøre noe med.
Jeg har ei skryteliste dere har gått ut med som kanskje underbygger ny politisk linje: 500 flere i eldreomsorgen, 300 flere i hjemmehjelpa, 2000 nye barnehageplasser. Gjenkjøp av Hafslund kom i 2017 da byrådet brukte eiermakta til kjøpe ut energiproduksjonen av finske Fortum. Det nye Oslo-byrådet har som strategi at energi- og elektrisitetsforsyninga i Oslo skal være offentlig eid.
1100 flere avganger i kollektivtrafikken?
Det stemmer jo ikke. Det er jo mange flere enn det! Det blei målt en økning i fjor høst og en ny nå i vår.
Men hvis du ser saklig på det, er det vel ikke de rødgrønne som har fått til det?
Jammen det mener jeg er feil da! Det er en del grunner:
En: dere i Sporveien driver sjappa mer effektivt så vi får mer for de samme penga.
To: vi har gitt mer penger. Økningen i bevilgningen til «kjøp av transporttjenester» var den største noen sinne.
Tre: vi har stramma inn på framkommeligheten for biler som gjør at det er mindre interessant å kjøre bil. Noe som gjør kollektivtrafikken mer effektiv.
Fire: vi har gjort at bompengene gir 7% færre biler enn det var for ett år siden. Dette gir mer direkte penger til kollektivtrafikken.
Så du mener at det er en annen offensiv enn det for eksempel Venstre sto for i byråd?
Ja! Det er bare se på tallene. Trafikkveksten i kollektivtrafikken var på 5,9%, så jeg mener det er en helt klar økning etter at vi tok over. Dette diskuterer vi ofte i bystyret og noen mener vi må gi mer penger til Ruter for å gi bedre kollektivtrafikk. Men det er ikke alltid det som virker. Sporveien skal ha konkurransefordeler og det kan være mange ting som for eksempel at trikken og bussen kommer fortere fram eller at vi setter av mer penger til vedlikehold av materiell.
Dere har også vedtatt Oslomodellen, som skal gjøre noe med sosial dumping blant annet? Inspirert av Telemarksmodellen hvor fylkeskommunen og arbeidslivet gikk sammen om tiltak.
Ja. Oslomodellen er inspirert av flere, men det er vi som har dratt den lengst. Det handler jo om at de som utfører arbeid for Oslos skattebetalere skal ha ordna forhold. Enten det gjelde lønn, pensjon eller andre vilkår. Det var i byggebransjen dette starta og der er det blitt mye bedre med denne modellen. Det stilles blant annet krav til å ha lærlinger.
Byrådet rekommunaliserte også vaktmestrene i Osloskolen. Har dere planer om videre rekommunalisering?
Vi har ikke planer om å lage ett kommunalt byggefirma. Vi har heller ikke planer om å kommunalisere busstjenesten. Det er i gang en programprosess og det er en av de tingene vi kommer til å diskutere. Vi har jo rekommunalisert renovasjon. Flere områder kan ses på. Det har jo aldri blitt gjennomført en skikkelig evaluering av drifta av parkene etter at den tjenesten ble privatisert. Hva det betyr for kvaliteten på drifta av parkene. Det er mange forhold her: lønns- og arbeidsvilkår, men også mangfoldet når det gjelder blomster, insekter, trær. Dette er jo en del av det å være en grønn by og at Oslo nå er miljøhovedstad.
Vi kommer ikke utenom at leverandør av nye trikker til Oslo er valgt.
Ja. Det blir veldig bra!
Hva tenker du om å utvide trikkenettet?
Jeg synes det er veldig spennende. Det er jo bare ett par dager siden veivesenet sa ja til å gjøre endringer i Trondheimsveien. De har jo stritta imot i flere år. Disse endringene vil gjøre det lettere å få på plass en trikkeforlengelse.
Men det er to utfordringer. Det koster penger, så vi må finne de penga. Og vi må følge med på hvordan teknologien utvikler seg og se hva vi skal gjøre framover. Vi veit jo at det på Tøyen har blitt snakka om moderne trolleybussvarianter som alternativ.
I år satte vi i gang konseptarbeidet med trikk på Ring 2. Det stemte Høyre og FrP imot for øvrig.
Det problematiske med kollektivsatsing er at det er tunge prosesser som skal til. Det er enklere med veibygging. Hadde Tonsenhagen vært klart utreda nå vi tok over kunne vi ha satt i gang, men arbeidet starter nå med konsepter.
Mange er nok uenige med deg der. Trikk til Tonsen har vært på agendaen siden sekstitallet!
Jaja. Samtidig trur jeg kollektivtrafikken har godt av flere planer som ligger og venter og som kan hentes fra hvis det er politisk ledelse og penger til å gjøre det. Og nå går det jo jævlig godt med kollektivtrafikken da, så det vil være penger framover til å investere.
Valgkampen er sakte i gang fram mot kommunevalget i 2019. Partiene har programkomiteer i arbeid for å få fram politiske standpunkter som de vil skal gjelde for framtida. Frp satser på bilistene i Oslo og Høyre vil vurdere å konkurranseutsette trikk og T-bane.
Rødgrønt flertall i Oslo har gitt ett politisk linjeskifte. Vi håper den linja fortsetter å utvikles!
Fakta:
Andreas Halse er i sin tredje periode i bystyret (2007), han satt i de to foregående periodene i kultur- og utdanningskomiteen. Han er medlem av styret i Oslo Arbeiderparti og har sittet i fylkesstyret i AUF i Oslo i flere år.
Medlem av Samevalgstyret
Medlem av Samferdsels- og miljøkomiteen
Medlem av Valgstyret
andreas.halse@oslobystyre.no
Født: 1977
Bosted: Bydel Gamle Oslo
Fakta:
De jordløses bevegelse er den største sosiale bevegelsen i Brasil, med anslagsvis 1,5 millioner jordløse medlemmer som er organisert i 23 av Brasils 26 delstater. Formålet til organisasjonen er «jord, jordreform og et mer rettferdig samfunn.» Organisasjonen betegner seg selv som en sosial frivillig bevegelse, og den er kjent for å skaffe jord til fattige gjennom å okkupere landområder som ligger brakk. (Kilde: Wikipedia)