Hvordan vinne bussanbud

Publisert av Ola 23.10.2018

Hvordan vinne bussasnbud MARITIllustrasjon Raphael Vaxelaire @graphicael
Marit Sauge 20170421_105624-s
Av Marit Sauge, leder Bussarbeiderklubben
OSA-Sporet 3-18

Har du planer om å gjøre karriere i bussbransjen og trenger innspill til hvordan du skal lykkes i kampen om å vinne nye anbudskontrakter?

Ta inn flest mulig på tilsigelse, med kort ansiennitet og uten fagbrev, og faste ansettelser fortrinnsvis i små prosentstillinger. Lag avtale med NAV, som betaler opplæring og lønn for nye førere, men ikke gi dem fast stilling når perioden har gått ut. Si at de ikke duger og skaff heller nye med samme avtale.
Sykefravær kan ikke godtas for mer enn lovens minimum på ett år. La de langtidssykemeldte forstå at de ikke passer inn her.

Anskaff de billigste bussene, med de enkleste løsningene; tung på rattet og uten hensyn til ergonomisk sittestilling, pedalens plassering og om bryterne er tunge eller feilplassert. Radio i taket som man må reise seg for å nå rammer jo bare de laveste sjåførene Pytt sann!

La de ansatte betale mest mulig av egen pensjon, oppfyll kun lovens minstekrav.

Tariffavtalen må oppfylles, men få flest mulig til å jobbe mot timekonto, da slipper en å betale ut overtidstillegget.

Uttakstiden må være minimal. La vaskebanen eller verkstedet ta sikkerhetssjekken. Førerne har jo det juridiske ansvaret uansett, og må betale bøtene. Det er jo ikke noe minimumskrav for uttakstidene i anbudene uansett.

Regulering er gammeldags tøv. Bare bussen rekker avgangstiden, så er det bevis på at reguleringen er mer enn god nok. I rushen er forsinkelser helt normalt. Slå av radioen når de ivrige prøver å melde forsinket avgang. Litt skurring på radioen forklarer alt.

Utstrekk på fem timer er helt greit. Men si for all del at det bare er å melde fra hvis man trenger pause for personlig behov. Førte det til frakjøring på neste avgang? Oppdragsgivers ansvar. Det er de samme hver gang. Noen klarer det. Smør det inn.

Mange ledd og stor avstand mellom beslutningstaker og tillitsvalgte er en stor fordel. Ansvaret kan ikke ligge bare ett sted, da det blir for stort trykk og de ansatte vil bare utnytte det til egen fordel. Latsabber. Svar at vi ikke kan gjøre noe med det, ansvaret ligger hos oppdragsgiver; Ruter, Skyss, VKT, AtB og hva de nå heter.

Skal vi vinne anbud må vi bli bedre enn de andre. Bedre på å spare penger, tåle litt mer, forstå at vi ikke har noe valg hvis vi vil beholde jobben her, beholde oppdraget, slippe å bytte arbeidsgiver.

Ferier settes opp slik at kabalen går opp. Ingen spesialbehandling.

Innstillinger lønner seg mer enn ekstra ansatte som kan steppe inn ved sykdom og annet fravær. Bøtene fra oppdragsgiver for innstilte avganger er høye, men det meste går under radaren. Særlig er det penger å spare i helgene, når overtid lønnes med 100 prosent.

Sykefravær medfører automatisk sperre for overtid i en til tre måneder. Garantert slutt på sykdom. Særlig hvis de syke også presses til å slutte.

Litt frukt og kake i ny og ne bidrar til trivsel og at de ansatte forblir trofast i selskapet. Det hjelper også å la skinne igjennom hvor fælt ansatte har det i andre selskap.

Hvis myndighetene krever miljøvennlig drivstoff, så kjøp det fra Sverige. Det er billigere, selv om frakten fører til høyere klimautslipp. Når oppdragsgiver ikke har spesifisert at det skal kjøpes lokalt, så er det ikke vårt ansvar. Litt kreativ bokføring er heller ikke å forakte.

Og for å svekke konkurrenten: Gi en smellfet lønnsøkning til flest mulig som går over til det nye selskapet, like før anbudskontrakten løper ut. Lokalt lønnsoppgjør gir gode muligheter.

- Og hvis man skulle være så uheldig å tømme et oljefat på parkeringsplassen natten før konkurrenten skal ta over anlegget, så er det helt topp! Sorry - hadde ikke tid til å rydde opp!

Offentlig sektor er faktisk et mål på hvor sivilisert et samfunn er. Den enkle og grunnleggende årsaken til at arbeiderbevegelsen har bygd opp en sterk offentlig sektor, er at det finnes behov som er så viktige at de ikke kan overlates til markedskreftene.
(Fra Linn Hernings tale på Youngstorget 1. mai 2018, sitat fra Oluf Palmes siste intervju.)