Et viktig prinsipp er at varsleren skal vernes slik at man ikke blir utsatt for represalier av noen som helst art fra politisk ledelse eller fra arbeidsplassen. For varsleren skal ikke skremmes fra å si i fra om situasjoner som er bekymringsverdige eller av en slik art at de ikke kan gå upåaktet hen.
Men når et varsel blir sendt inn, hva slags rettigheter har egentlig personen som blir varslet på?
Det er ingen tvil om at det har blitt satt stor fokus på viktigheten av å varsle. I sporveien har vi nedsatt et varslingsråd for å håndtere og diskutere innkommende saker. Det kan også varsles til konsulentfirmaet BDO. Jeg har ingen grunn til å hevde at de varslene som kommer ikke blir håndtert etter gjeldene regelverk. Etter blant annet UniBuss skandalen i 2008 har vi lært hvor viktig at varsling tas på alvor! Varsleren i UniBuss saken var som kjent ikke anonym, noe som kostet ham dyrt!
Problemet oppstår når varsleren er anonym og den som får varselet på seg føler seg uthengt og trakassert. Når man blir konfrontert med et varsel man ikke har mulighet å forsvare seg mot eller svare ut, er veien kort til at personen føler seg rettsløs og resultatet av saken blir overlatt til tilfeldighetene. Dette har skjedd både på ledernivå og blant fotfolket her i Sporveien. En virkning som man kanskje kan si er stikk i strid med den opprinnelige hensikten med varslingskulturen.
Det er utrolig viktig at ansatte sier i fra om kritikkverdige forhold. Men vi er i en utvikling hvor vi må passe oss for at Sporveien ikke ender opp å bli en «Angiver–bedrift» hvor det er legitimt å slenge ut påstander etter eget forgodt befinnende mens en gjemmer seg bak anonymiteten som varsler.
Å ivareta kolleger burde alltid være første prioritet, både blant fotfolket og ledelsen. Og hvordan skal vi klare å balansere dette mellom en angiverkultur og frykten for å stille en kollega i en vanskelig situasjon? Vi må være krystallklare på at dette ikke er en enten eller situasjon! Har du bekymringer for en kollega eller andre forhold, gå først til nærmeste leder eller ta opp saken med en tillitsvalgt eller VO. Så vil de veilede deg videre hvordan saken bør håndteres til det beste for alle parter.
Vi har en plikt til å ta vare på alle våre kollegaer, og ikke minst må vi huske at den det varsles på også har rettigheter som fort kan oversees i en «anonym varsler kultur».
Ønsker alle en god sommer!
Leder – Rune Aasen