Selv har jeg vært ansatt i snart 4 år i Sporveien, og i det daglige har jeg hverken følt meg degradert eller fratatt muligheter fordi jeg er dame. Skal jeg være litt modig i dette innlegget, vil jeg faktisk tørre å påstå at vi har til tross for lav kvinneandel har bortimot full likestilling i våre yrker. Selv om diskusjonene som har gått ikke har handlet om kvinner i Sporveien, men kvinner i OSA, så har det allikevel en viss sammenheng. Siden OSA tillitsvalgte også er ansatt i bedriften.

For etter å ha vært i organisasjonen en stund har jeg fort innsett at det å verve inn nye, engasjerte tillitsvalgte er lettere sagt enn gjort. Dersom vi antar at prosentandelen kvinnelige OSA medlemmer er den samme som i bedriften forøvrig, så kan man anta at cirka 14% av medlemsmassen (rundet opp til 1600 medlemmer for enkelhets skyld) i OSA er kvinner. Dette utgjør da ca. 228 kvinner og 1372 menn.
Med disse tallene som utgangspunkt (siden våre tillitsvalgte må være medlemmer i foreninga for å bli valgt) vil jeg gjerne for dele litt om hvor «lett» det er å rekruttere inn engasjerte og gode tillitsvalgte til foreninga. Tidligere har det vært holdt ca. 2 introduksjonskurs i året, en arena som har vært bra i forhold til å finne engasjerte medlemmer som også kunne tenke seg å stille som tillitsvalgt i foreninga vår. Det siste 1 ½ året har vi utvidet til 3 kurs i året og i år til 4 kurs. Først og fremst for at flest mulig medlemmer skal kjenne foreninga si best mulig men som nevnt også for å kunne verve inn gode tillitsvalgte i OSA som kan være med å dra foreninga riktig vei inn i fremtiden.

Selv om vi verver nye tillitsvalgte er det svært ofte at de etter en tid gir seg, eller ender opp som «liste fyll» eller sitter i verv av pliktfølelse fordi ingen andre er interessert. Vi er kanskje ikke flinke nok i klubbene til å løfte opp og motivere våre nye og «gamle» tillitsvalgte til å vokse og utvikle seg. Det hjelper ikke å ha en kvinne i klubbstyret, om ikke vedkommende selv har et ønske om å bruke engasjementet og fritiden sin på foreninga og sakene vi jobber med. For det å være tillitsvalgt - engasjert tillitsvalgt. Det krever mye! Det er lange kvelder, søvnløse netter, det er å sitte i pausene og lese seg opp på aktuelle saker og regler samtidig mens man hiver i seg en svett matpakke samtidig som man prøver å få i seg en lunka kopp kaffe. Det er ofte en utakknemlig jobb, med lite skryt og anerkjennelse. Men de gangene man virkelig gjør en forskjell for noen, eller når man får landet en sak er alle frustrerte ettermiddager og kvelder glemt, og man ville gjort det samme igjen, uten å så mye som blunke!

Men for mange frister det svært lite med en slik hverdag. Uavhengig av kjønn, etnisitet og yrke, ser vi ofte at mange tillitsvalgte ikke er villige til å bruke den tiden som er nødvendig for å kunne tilegne seg nok kunnskap til det organiserte arbeidslivet og til egen forening og de sakene som kjøres til enhver tid. Ikke fordi de er late eller uinteresserte, men fordi et liv og en hverdag som tillitsvalgt ofte er tøft og slitsomt. Og det er ikke å legge skjul på at som tillitsvalgt vil ikke fritiden lenger være det samme som den en gang var. Om dette virker mer avskrekkende på kvinner enn på menn tror jeg ikke. Men andelen av kvinner er så lav i bedriften i utgangspunktet at det er innlysende at det vil være en skeiv fordeling mellom menn og kvinner i tillitsvalgt apparatet. Vi kan ikke tvinge folk til å engasjere seg.

 For selv om noen krefter roper høyt at det er noen få som velger ut de tillitsvalgte i vår forening, så har vi et medlemsdemokrati som gjelder. Og selv om det har vist seg at vi har noen som ikke setter pris på det, så er nettopp størst mulig deltakelse på et årsmøte det ultimate for at det faktisk er flest mulig medlemmer som lar sin stemme bli hørt. Som vi lærer bort på kursene i regi av Fagforbundet «Som tillitsvalgt er du blitt valgt av medlemmene til å ivareta deres interesser.» Derfor er det medlemmene som bestemmer hvem de vil ha som talsperson for sine saker og sin arbeidsplass.

Selvfølgelig kan man påvirke medlemmenes stemme ved foreslå en kvinne til valgkomiteen, men når alt kommer til alt så handler det å være tillitsvalgt nettopp om tillit. Det er udemokratisk å kvotere inn kvinner, menn eller minoriteter i verv for å ivareta medlemmer dersom de ikke har medlemmenes tillit. Selv om jeg selv ikke alltid er enig i det den store medlemsmassen mener, så er det allikevel flertallet og jeg som alle andre må forholde oss til nettopp det. Men vi skal fremme kvinner til å ta på seg verv. Vi skal fremme personer med ulike etnisiteter til å på seg verv, ja selv i disse frigjøringstider så skal vi faktisk også fremme menn til å ta på seg verv.

Med vennlig hilsen

Linda N. Amundsen
Oslo Sporveiers Arbeiderforening
Leder studie- og agitasjonsutvalget