De har til med hatt en dame på besøk som lurte på om gebisset hennes hadde blitt levert inn. Hun hadde satt det fast i et eple hun mistet på en buss. Det er ifølge May-Britt, en av fire faste ansatte, det særeste noen har spurt henne om. Eller, er det nå det? «Hmm, det var jo faktisk også en som ringte og lurte på om det var vanlig å ha blødninger i svangerskapet. Hun hadde ingen å spørre stakkar, så hun ringte hit. Jeg ba henne selvfølgelig å ringe fastlege eller sykehus med en gang».

En annen episode de alle husker er hun som hadde glemt en prestekjole. Hun kom tilbake ni år senere og lurte på om den var blitt levert inn. Hun hadde ikke fått kommet tidligere for hun hadde vært gravid og veldig syk i svangerskapet (et veldig langt svangerskap, kanskje det var hun som hadde ringt tidligere... ?). Og så var det foreldrene som hadde gått fra en barnevogn i juni og fikk den bekreftet funnet dagen etter. De kom og hentet den i august etter sommerferien for de trengte den ikke før. De var litt sure for at det ferske biffkjøttet som lå under vogna var blitt kastet. Ja, de har mange artige historier å fortelle.

Det positive med havet av ting de har liggende på hittegods må være at det fortsatt finnes mange ærlige mennesker der ute, for det er like ofte at det er andre kunder som leverer inn ting de har funnet så det skal finne veien tilbake til eier. Det triste er at det er veldig mye som ikke blir hentet; sykler, mobiltelefoner, klær og så videre ligger tålmodig og venter på eierne sine i tre måneder før det blir fraktet videre til ymse steder hvor de etter hvert finner nye hjem.

En dag på hittegods er travel, spesielt på mandager hvor de får inn alt som er funnet av førere på t-bane, trikk og buss i løpet av helga. Det blir sortert på transportmiddel, dato og klokkeslett, og det må passes på at alt blir lagt på riktig sted. De har én kasse for gjenglemte hansker, én for mobiltelefoner, én for nøkler og flere til, samt et lager fullt av klær, bamser og paraplyer. Det er utrolig hvor mange som klarer å gå i fra sykkelen sin, og som nevnt tidligere er det mange (!) som glemmer barnevogner, men heldigvis uten barn.

De ansatte på hittegodskontoret har ikke tall på hvor mange telefoner og mailer de får i løpet av en arbeidsdag, og det er ikke bestandig kunden klarer å beskrive nøyaktig hva, hvor eller når de har glemt noe heller, så det gjør jo ikke jobben noe enklere. En stor dose tålmodighet må altså til for å jobbe her. Mange kommer innom luka og vil gjerne kjøpe billetter eller spørre om reiseråd, og da er det bare å smile pent og guide dem videre til Servicepunktet som er nærmeste nabo.

Dette er en fysisk krevende jobb med mye løfting, og litt reising blir det også da hittegods på Grefsen får ekstraservice og får reise med trikk sammen med denne gjengen.

Dessverre er det sånn at vi ansatte i Sporveien og #ruter noen ganger sender kunder til hittegodskontoret litt for tidlig; har en kunde glemt noe på et transportmiddel vil det gå minst én virkedag før disse eiendelene er mottatt fra diverse hittegodsluker rundt om i Oslo.

Misforståelser om at de får inn hittegods fra båter og grønne busser er også en gjenganger, men det ene blir levert til #ruters kundesenter på Aker Brygge, det andre til de respektive busselskapene. For å hjelpe kunder med å bli gjenforent med sine gjenglemte eiendeler og ikke samtidig måtte lete etter mistet tålmodighet må vi andre prøve å huske dette.

Nå nærmer det seg jul og på hittegods merkes det allerede. «Det glemmes både julepynt og juleribbe, og selv nissen kan finne på å legge igjen julegavene på t-banen, så da blir det fullt opp her hos oss noen dager», er alle enige i. En oppfordring til alle fra våre hardtarbeidende hittegodsansatte, nå i oppløpet til jul, er å ta vare på hverandre, passe godt på seg selv og på sine eiendeler; ikke stress – jul blir det uansett!

PS. Skulle du finne en eller flere pingviner vraltende der ute, kan de leveres direkte til Anja på Sporveiens servicepunkt...😉

GOD JUL!