Felix er for tiden lærling hos EL og IT Forbundet på Youngstorget i Oslo og bruker drosje til og fra hjemmet i Søndre Nordstrand. I all hovedsak fordi hun må. Fordi tilretteleggingen av kollektivtrafikken i Oslo er mangelfull eller mangler helt.

— Buss kan en ikke komme inn og ut av hvis en reiser alene. Vy må en kontakte dagen i forveien og tbanen og trikken er utstyrt med en glippe mellom plattform og vogn som for enkelte rullestolbrukere er et uoverstigelig hinder.

Sjelden skinnetur
For Felix blir det derfor svært langt mellom turene med trikk og tbane i Oslo. – Jeg var med læreren min med tbanen en gang, minnes hun. Hun viser til at det er mulig å redusere glippen, eller gæppen som Sporveien kaller det, mellom plattform og vogn. – På T-banen i København er stikk motsatt av Oslo, der var det bare å kjøre rett inn og plassere seg ved sitteplasser ved døra. Jeg kunne reise alene. Det kan jeg ikke i Oslo.

Glippen mellom holdeplass og trikk blir for stor for meg, så noen trikketur blir det aldri. Såfremt jeg ikke får assistanse, sier Henriette Felix.

Holdeplass og stasjonsutforming spiller en stor rolle for tbane og trikk, for buss i mindre grad ettersom bussene er utstyrt med utfellbare rullestolramper.

Felix påpeker at det er forskjell på rullestolbrukere også. Noen tar fart og kjører bare rett inn. Men universell utforming er det ikke. Om de nye trikkene er universelt utformet spiller egentlig ingen rolle så lenge holdeplassene ikke utformes slik at en kommer seg om bord.

Bevisstgjøre
Felix forteller at hun i fjor tok ganske mye buss. – Jeg hadde som mål å bevisstgjøre folk, vise at de måtte ta hensyn. Men jeg måtte likevel ha assistanse, og da er det avgjørende at føreren hjelper til når de ser at det er behov for det. Ekstraarbeidet gjør at hun ikke kjører like mye buss i dag.

Men hun er klar på at bussførerne må bevisstgjøres på å bistå de som sitter i rullestol. Hun forventer at en bussfører når han eller hun kommer til en holdeplass der det står en rullestol, skal komme ut av kjøretøyet og spørre om vedkommende skal være med og om nødvendig bistå. Uoppfordret.

Felix har også opplevd å bli avvist på buss fordi det var en annen rullestol om bord, og det er helt greit så lenge bussen bare er registrert for en rullestol.

Fungerer andre steder
Hun opplever at tilretteleggingen fungerer andre steder. – På bussen i London gikk den utfellbare rullestolrampen automatisk ut om jeg stod på holdeplassen og de andre som skulle på eller av viste hensyn når jeg skulle om bord. I Oslo kunne en ha en førerbetjent løsning eller en selvbetjent løsning med trykknapp på utsiden av kjøretøyet.

Prøv selv
Felix oppfordrer holdeplasseierne til selv å sette seg i en rullestol selv og teste sin egen tilrettelegging.

– En kan ikke sitte og si at det kan gjøres bedre eller er bra nok når kollektivtrafikken ikke er tilrettelagt for alle. Det er ikke bra nok før alle er inkludert og invitert, sier hun, og påpeker at det ofte er de med nedsatt funksjonsevne som må ta kampene.

– I lengden blir det ganske slitsomt. Jeg tar fighten fordi jeg synses den er interessant, men den er krevende når den står på. For meg spiller det ingen rolle om det er snakk om ett eller ti trappetrinn, sier Henriette Felix.

Med en manuell utfellbar rullestolrampe betyr det at Henriette Felix trenger assistanse når hun skal bruke bussen.