Av Alf Schanche, nestleder baneklubben
Har vi virkelig ikke råd til boliger for folk flest – når vi har 20 000 milliarder på bok?
I etterkrigstiden bygget Norge seg opp med fellesskap, samhold – og sosial boligpolitikk. Mange arbeidsgivere stilte med boliger til sine ansatte. Kommunene bygget rimelige utleieboliger for folk med vanlige jobber. Staten tok ansvar. I dag derimot, har boligen blitt en vare. Et investeringsobjekt. Og resultatet? Unge kommer ikke inn på boligmarkedet. Barnefamilier presses ut av byene. Lavtlønte og minstepensjonister må velge mellom varme og husleie.
Dette skjer samtidig som Norge har over 20 000 milliarder kroner i Statens pensjonsfond – et av verdens største fond. Hvordan kan vi da si at det ikke er "rom" for en mer sosial boligpolitikk?