Nye trikker - ny logo

Publisert av Ola 30.08.2017

trikkogholdeplass.V2.1
Oslo bystyre vedtok i desember 2015 kjøp av 87 nye trikker til Oslo, med opsjon på kjøp av flere. OSA mener bystyret gjorde ett godt vedtak for å sikre byen en kapasitetsterk og miljøvennlig løsning for Oslo bys framtid.
Anskaffelsen er for tida i rute og alle 87 trikker skal leveres innen 2024 til en strøken skinnegang og mange nyoppussa byrom.
For å understreke at det er Oslo by som kjøper trikkene forslår OSA at byvåpenet til Oslo pryder de nye trikkene.

Lokalhistoriewiki.no:

Oslos kommunevåpen og byvåpen er basert på et segl på middelalderen, og viser byens skytshelgen St. Hallvard. Våpenet viser en sittende St. Hallvard på en trone med løvehoder. Han holder de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i Drammensfjorden i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Våpenet har krone.

 

oslobyvapen

Byvåpenet ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde.

 

Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av byvåpenet. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. Børre Ulrichsen ved byarkitektens kontor sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i Designhåndbok for Oslo.